Skytshelgen for den bretonske byen Saillé, for glass- og speilmakere, mot øyesykdommer og for en god avling
Den hellige Clarus (Clar, Clear, Cleer, Clether, Sklaer, Skler; fr: Clair) var ifølge en enstemmig tradisjon den første biskop av Nantes (Nantetum, Nannetum) i Bretagne i den romerske provinsen Gallia Lugdunense. Den historiske provinsen Bretagne er nå delt i fem franske departementer: Finistère i vest, Côtes-d’Armor i nord, Ille-et-Vilaine i nordøst, Loire-Atlantique i sørøst og Morbihan i sør ved Biscayabukta. Siden reorganiseringen i 1956 består den administrative regionen Bretagne av bare fire av de fem bretonske departementene, eller 80 % av det historiske Bretagne. Det resterende området av gamle Bretagne, departementet Loire-Atlantique rundt Nantes, er nå en del av regionen Pays de la Loire.
Legenden hevder at han levde i det første århundret og var en disippel av den hellige apostelen Peter, som sendte ham som den første apostel av Armorica (Bretagne) for å spre evangeliet der. Men franskmennene elsker jo å kalle sitt land for «Kirkens eldste datter» (la fille aînée de l'Église), og det oppsto tidlig behov for å pynte litt på historiene for å flytte kristningen av Frankrike til apostlenes tid. Mange av de tidligste franske helgenene ble utstyrt med biografier som flyttet dem flere århundrer frem i tid og gjerne identifiserte dem med skikkelser som var nevnt i Bibelen.
Clarus skal ifølge legenden ha kommet fra Roma sammen med diakonen Adeodatus (Deodatus) og skal ha fått i oppdrag å misjonere i Bretagne av den hellige Gatian (fr: Gatien; lat: Gatianus), den første biskop av Tours. Det sies at han hadde med seg fra Roma en spiker som apostelen Peter hadde gjennom sin høyre hånd da han led martyrdøden på korset. I Nantes bygde han et kapell bak katedralen som han vigslet til apostelen Peter. Han spilte en viktig rolle i evangeliseringen av Haute-Bretagne og opprettet en rekke sogn mellom Nantes og Vannes.
Men «den bretonske historiens far», Louis-Arthur Le Moyne de La Borderie (1827-1901), har vist at ritualet for kirken i Nantes, som ble utarbeidet av kantoren Helius i 1263, ignorerer Clarus’ apostoliske misjon, at Peters nagle i katedralen i Nantes ikke var brakt dit av Clarus, men på et tidspunkt etter normannernes invasjoner på 900-tallet, at den hellige biskop Felix av Nantes, som sammen med seks andre biskoper i 567 skrev til den hellige Radegunde, tilskrev den hellige Martin hovedrollen i omvendelsen av Nantais til kristendommen og at tradisjonene om Clarus’ misjon er senere enn år 1400.
Den eldste listen over biskopene i Nantes, som ifølge den katolske kirkehistorikeren Louis Marie Olivier Duchesne (1843-1922) ble satt opp på begynnelsen av 900-tallet, støtter ikke tesen om en biskop av Nantes før keiser Konstantin I den store (306-37; enekeiser fra 324). Forfatteren av lidelseshistorien (passio) til de hellige Nantes-martyrene Donatian og Rogatian legger deres død i regjeringstiden til keiser Konstantius Chlorus (305-06) og synes å tro at Rogatian ikke kunne døpes fordi biskopen var fraværende.
Duchesne mener at de to hellige led martyrdøden på et tidligere tidspunkt og bestrider den tidlige forfatterens konklusjon når det gjaldt biskopens fravær. Han mener at den første biskopen av Nantes som kan dateres med sikkerhet, er først den syvende på listen over biskoper av Nantes, Desiderius (Didier), som virket rundt 453 og som brevvekslet med Sulpicius Severus (den hellige Martin av Tours’ biograf) og den hellige Paulinus av Nola. Det var riktignok flere biskoper påbispesetet før ham, blant andre de hellige Clarus og Similian, men deres datering er usikker. Den hellige biskopen og historikeren Gregor av Tours nevner også den tredje på listen, den hellige Similian (Sambin), fra slutten av 300-tallet.
Både Gatian av Tours og Clarus av Nantes plasseres nå av bispelistene på slutten av 200-tallet, i så fall kan det ha vært den hellige pave Eutychianus (275-83) som sendte ham, mens den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) plasserer dem på 300-tallet. Ifølge bispelisten døde Clarus trolig rundt 280 i Kerbellec, en landsby i kommunen Réguiny i departementet Morbihan i regionen Bretagne, og hans grav finnes i et sidekapell i kirken i Réguiny. På hans grav kan man lese: St. Clair, enterré icy le X oct. 868.
Den skal inneholde hans hodeskalle eller et stykke av den. I Réguiny er det også en kilde viet til ham. Helt til 1890 var det vanlig å dyppe hodeskallen i kildevannet, og deretter ble det velsignede vannet brukt til å behandle dem som led av øyesykdommer og blinde. I Reguiny fortelles det fortsatt at ikke langt fra kapellet ligger huset «Kerbelec» (= prestens hus) på det stedet Claurus levde, eller i det minste døde.
Men graven i Réguiny har vært tom siden de normanniske invasjonene på slutten av 800-tallet, da hans relikvier i 878 ble overført til Saint-Aubin i Angers i likhet med relikviene av den hellige martyrbiskopen Gohard. Der var relikviene helt til Den franske revolusjon. Men på 1600-tallet hører vi at hans kranium ble æret i kirken i Nantes. Han blir æret på flere steder i Bretagne. Hans kult er attestert fra 1000-tallet. Hans minnedag i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) er 10. oktober:
Nannétibus in Gállia Lugdunénsi, sancti Clari, qui primus huius civitátis epíscopus cólitur.
I Nantes i Gallia Lugdunense [nå i Frankrike], den hellige Clarus, æret som den første biskopen av denne byen.
Andre minnedager som nevnes, er 1. oktober, 10. oktober, 15. oktober, 1. juni og 4. mai. Den 25. oktober ble translasjonen til klosteret Saint-Aubin minnet.
Han er skytshelgen for den bretonske byen Saillé (Loire-Atlantique) og for sognekirken i Chantenay (Loire-Atlantique). I Bretagne er det minst to steder som bærer navnet Saint-Clair, nemlig i Plessé i sognet Saint-Nicolas i Redon i Loire-Atlantique og i Plonévez-du-Faou i sognet Châteauneuf-du-Faou i departementet Finistère.
Hans forbønn blir påkalt mot øyesykdommer, noe som utvilsomt skyldes hans navn (clarus = «klar»). Denne kult er ikke begrenset til Bretagne, for det finnes et tyskspråklig rim til ære for Wolfgang, hvor man følger bokstavene i alfabetet og hvor alle ulykker og behov er oppført med sine spesifikke skytshelgener i tillegg til Wolfgang. Den første linjen lyder: Augenwehe hat curieret der heilige Clarus, aber auch Wolfgangus («øyeplager kurerer St Clarus, men også Wolfgang». Clarus påkalles også for å få en bedre avling. Van der Linden sier at han også regnes som en skytshelgen for glass- og speilmakere.
Han blandes ofte sammen med den hellige Clarus som var regionbiskop i Aquitania i Sør-Frankrike og som minnes den 1. juni. Han skal ha kommet til Bretagne og ha dødd der, noe man alltid har ment i bispedømmet Vannes i Bretagne. Han kalles også den første biskop av Albi i departementet Tarn i regionen Midi-Pyrénées i det sørlige Gallia på 400-tallet.
Kilder: Benedictines, Bunson, MR2004, KIR, CE, CatholicSaints.Info, Heiligenlexikon, santiebeati.it, fr.wikipedia.org, nominis.cef.fr, zeno.org, heiligen-3s.nl, infobretagne.com, paroisse-saintseveques-nantes.fr - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 14. februar 2000 – Oppdatert: 21. desember 2017