Den hellige Cairbre (Coirpre; lat: Carbreus) ble født på slutten av 400-tallet eller begynnelsen av 500-tallet i Irland. Den biografien om den hellige Patrick av Irland (Pádraig) (ca 389-461) som kalles Vita Tripartita eller Tripartite Life of St. Patrick, «Den tredelte livshistorie om den hellige Patrick», skrevet av den hellige Eimhin av Rosglas, forteller at da Patrick kom til Dál nAraidhe i det nordøstre Ulster, fant han at territoriet var parsellert ut blant de tolv sønnene av Caelbadh, som hadde vært konge av Uladh (Ulidia), og av Irland i ett år, og ble drept i år 357.
Av de tolv sønnene er tre nevnt ved navn i biografien, nemlig Saran, Connla og Nadsluagh (Nadh Sluaigh). Sarans bror Nadsluagh underkastet seg Patrick og ga ham sin hyllest, og han lovet ham land til et kloster. Da Patrick spurte hvor dette landet lå, svarte Nadsluagh at det var Cúl Rathain (Culrathain, Coleraine) ved østbredden av elven Bann i vest. «Det skal i sannhet bli mitt, og en etterkommer etter både meg og deg skal være der».
Denne etterkommeren var biskop Cairbre sønn av Déigeall (Deggel), kjødelig sønnesønn av Nadsluagh (Nadh Sluaigh) og åndelig sønnesønn av Patrick. Patricks åndelige slektskap skyldtes at han skal ha bispeviet Brughack (Brugach) av Raymoghy eller Rath-Maighe-Aenaighe (Eaymochy) i Crich-Conaill i grevskapet Donegal, som i sin tur bispeviet Cairbre. Helgenens avstamming fra Nadh Sluaigh er ellers godt dokumentert. Coleraine (irsk: Cuil Rathain, Cúl Rathain, Cuil-Raithin) har sitt navn fra Cuil rathan («bregnehjørne») og ligger i baroniet Coleraine i grevskapet Derry (Londonderry) i den delen av den nordlige provinsen Ulster i Irland som nå er en del av Storbritannia.
Ifølge biografien om den hellige Eugenius av Ardstraw (Eoghan) (500-t) var Cairbre en av tre venner som ble kidnappet av sjørøvere og brakt i fangenskap ut av landet, de andre to var Eugenius og den hellige Tigernach av Clones (Tiarnach) (d. 549). De skal først ha blitt brakt til Skottland, hvor deres frihet ble kjøpt av den hellige Ninian av Whithorn (av Rosnat) (ca 360-ca 432). Mange mener at historien om kidnappingen er mindre sannsynlig enn at de tre unge mennene dro dit for å oppdage det romerske imperiets sivilisasjon, som ikke bare inkluderte kristendommen, det juridiske og det økonomiske systemet, men også bruken av et alfabet for å skrive og lese. Uansett ble de tre mennene gode venner mens de var i Skottland.
Ifølge Cairbres sene biografi ble han kidnappet en gang til, og denne gangen ble han brakt til Armorica, nå Bretagne. Dette trenger ikke å bety annet enn at han ble innblandet i noen av de invasjonene som hjalp til med å bryte opp det romerske imperiet i Britannia. I samme tekst sies det at Cairbre skal ha gitt to hester til Eugenius, som sjenerøst hadde gitt bort sine to som almisser.
Tatt i betraktning det området hvor han var aktiv, kan Cairbre ha vært identisk med sin hellige navne- og bispebror Cairbre av Moville i sognet Newtown Ards i grevskapet Down, som ble feiret den 3. mai. Den biskop Cairbre som minnes den 1. november (en dag han deler med overnevnte Brughack av Raymoghy), ble forsøksvis lagt av martyrologiet fra Donegal til Ceall Chairbre, senere Kilcarbry i townland (liten geografisk enhet i Irland) Ardgillew i sognet Kilbarron.
Cairbre døde rundt 560. Hans fest i Coleraine var 11. november, og denne dagen nevnes han også i martyrologiet fra Donegal, som kaller ham «Coirpre, biskop av Cuil-Raithin, sønn av Decill (Déigeall), sønn av Nadsluagh (Nadh Sluaigh) av slekten Irial, sønn av Conall Cearnach. Den irske hagiografen og historikeren John Colgan OFM (1592-1658), som skrev Trias Thaumaturga og Acta Sanctorum Hiberniae, gjengir Cairbres genealogi slik: Sanctus Carbreus Episcopus de Cuilraithen, filius Degilli, filii Natsluagii, filii Coelbadii, filii Crunnii Badhraoi.
Kilder: Ó Riain, brigid-undertheoak.blogspot.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 29. mai 2012