Den hellige Caesarea (it: Cesarea) ble født i desember en gang på 1300-tallet i Francavilla ved Castro i Calabria i Sør-Italia. Hennes velstående foreldre Aloisius og Lucretia fikk henne etter ti års ekteskap og etter en rekke fromhetsøvelser som ble foreslått av eremitten Giuseppe Benigno. De ga henne en from oppdragelse.
Caesarea mistet sin mor mens hun fortsatt var tenåring. Hun hadde en sterk aversjon mot ekteskapet og avla privat kyskhetsløfte. Hun ble tvunget til å forlate foreldrehjemmet for å slippe unna farens sykelige interesse for henne, avslørt for henne av en eneboer. For å forsvare sin dyd tok hun tilflukt i en hule ved havet i Castro, under en steinete bakke nær Otranto, som hennes skytsengel viste henne. Der ble hun rekluser (eneboer) og levde sitt liv i motgang og bønn, viet til en total hengivenhet til Gud. Hun ble en berømt eremitt, og hennes berømmelse spredt over hele omlandet rundt Otranto. Etter hennes død i hulen hvor det ikke lenger var noen utgang, ble det senere på 1300-tallet reist en kirke på stedet, som ble sentrum for hennes kult fra 1600-tallet.
I 1924 ble kirken overlatt til fransiskanerne som erstattet den med en ny, bygd i 1954 og som deretter ble sognekirke. Til ære for St. Caesarea ble det bygd andre kirker i byene i Salentino, spesielt i Francavilla Fontana i provinsen Brindisi, som enkelte tradisjoner sier var hennes hjemsted.
Hennes liturgiske festdag er 15. mai. Hennes hule er nå et sted for folkelige valfarter. Byen Santa Cesarea Terme feirer sin skytshelgen den 11. september hvert år, den tradisjonelle datoen for Caesareas flukt, med en prosesjon som etter å ha gått gjennom alle gatene i byen, avsluttes med en prosesjon av båter til grotten hvor hun levde og døde. Hennes kult er utbredt i Puglia og navnet Caesarea er mye brukt i hele provinsen Lecce.
Kilder: Benedictines, Bunson, KIR, CSO, santiebeati.it, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 15. oktober 2011