Pontius Pilatus’ hustru (lat: uxor Pilati; gr: gunē Pilātou, γυνη Πιλατου) levde i det første århundret, var romersk borger og gift med Pontius Pilatus. Ifølge tradisjonen var han en romersk ridder fra den samnittiske klanen Pontii. Han ble utnevnt til prefekt av Judea gjennom intervensjon fra Sejanus, en favoritt av den romerske keiseren Tiberius (14-27). Hans uvanlig lange embetsperiode (26-36) dekker hele den aktive virksomheten til både Jesus og Johannes Døperen. Samaritaner klaget på ham til Vitellius, legat av Syria, etter at han hadde angrepet dem på Mt. Gerizim i 36. Han ble da beordret tilbake til Roma for å stilles for retten for grusomhet og undertrykkelse. Ifølge en usikker tradisjon fra 300-tallet tok Pilatus sitt eget liv i 39 på ordre av keiser Caligula (37-41).
Om vi vet lite om Pilatus, vet vi enda mye mindre om hans hustru. Hun er navnløs i Det nye testamente, hvor hun opptrer en eneste gang. Ulike kristne tradisjoner har kalt henne Procula (Proculla, Procla) eller Claudia, og kombinasjonene Claudia Procles og Claudia Procula har også vært brukt. Siden så lite sies om henne i Det nye testamente og ingen beviselig biografi eksisterer, er detaljene om Pilatus’ hustru hentet fra kristne tradisjoner og legender.
Den eneste referansen til henne i Det nye Testamente er en enkelt setning i Matteusevangeliet.
Mens han [Pilatus] satt på dommersetet, sendte hans kone bud til ham og sa: «Ha ikke noe med denne rettferdige mannen å gjøre! Jeg har drømt så vondt i natt for hans skyld» (Matt 27.19).
Det fortelles ikke hva drømmen handlet om. Pilatus brydde seg uansett ikke om hustruens advarsel. Da han så at ingenting nyttet, men at uroen bare økte, tok han vann, vasket hendene mens mengden så på, og sa: «Jeg er uskyldig i denne mannens blod. Dette blir deres sak».
Kirkefaderen Origenes’ (ca 185-ca 254) prekener over Matteusevangeliet antyder at hun ble en kristen eller i det minste at det var Gud som sendte henne den drømmen som nevnes hos Matteus, for at hun skulle bli en kristen. Denne tolkningen ble delt av flere teologer i antikken og i middelalderen. Rivaliserende teologer hevdet at drømmen var sendt av Satan i et forsøk på å forpurre den frelsen som skulle bli resultatet av Kristi død. Tertullian og den hellige Justin Martyr (100-165) skriver begge om en rapport (som ikke er bevart) om korsfestelsen som Pilatus sendte til keiser Tiberius, og fra denne ideen stammer en stor mengde apokryfisk litteratur.
Mange mente at det var Claudia Procula som ble nevnt av den hellige apostelen Paulus i hans andre brev til Timotheos, hvor det står:
Skynd deg å komme før vinteren! Evbolos, Pudens, Linus, Klaudia og alle våre søsken hilser deg (2 Tim 4,21).
Pontius Pilatus’ hustru nevnes i de apokryfe «Pilatus’ gjerninger» (Nikodemus-evangeliet), trolig skrevet rundt midten av 300-tallet, som gir en mer utbrodert versjon av episoden med drømmen enn hos Matteus. Navnet Procula kommer fra oversatte versjoner av denne teksten. Krøniken til Pseudo-Dexter (1619) er det første kjente stedet hvor hun refereres til som Claudia.
Procula har blitt formelt helligkåret av den ortodokse kirke og anerkjennes også som helgen av den etiopiske ortodokse kirke. De ortodokse feirer henne den 27. oktober, mens etiopierne feirer Pilatus og Procula sammen den 25. juni. I 1846 skrev Charlotte Brontë et dikt med tittelen Pilate’s Wife’s Dream.
Kilder: CE, Infocatho, en.wikipedia.org, zeno.org, womeninthescriptures.blogspot.com, lifeissues.net - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 6. februar 2012