Den hellige Credan (lat: Credus, Credanus) levde på 700-tallet i England. Han var den åttende abbed for klosteret i Evesham på den tiden kong Offa styrte Mercia (757-96), og hans navn opptrer i flere av kongens chartre. Han døde rundt 780, ifølge tradisjonen den 19. august 780. Praktisk talt ingenting er kjent om hans liv, men hans kult blomstret før den normanniske invasjonen i 1066. Hans kult var i likhet med kulten til andre obskure angelsaksiske helgener, gjenstand for mistanke fra den salige erkebiskop Lanfranc av Canterbury (1070-89) og andre normanniske biskoper og abbeder etter den normanniske invasjonen i 1066.
I Evesham ble hans relikvier sammen med dem til andre lokale helgener utsatt for en ildprøve i 1077. Den ble gjennomført av den nye normanniske abbeden, Walter av Cerisy. Etter å ha konsultert med erkebiskop Lanfranc beordret han en tre dager lang faste, og han fikk syv botssalmer og passende litanier sunget mens knoklenes hellighet ble testet av ild. Det fortelles at de kom fra denne testen helt uskadet, og at ved translasjonen som skjedde like etter, så de ut til å skinne som gull.
Denne historien kan imidlertid være en sammenblanding med en lignende beretning om avdekkingen av Credans relikvier av abbed Manny den gangen hans kult opprinnelig utviklet seg. Det ble sagt at abbed Manny «ofte ble oppmuntret i visjoner til å ta opp den hellige abbedens relikvier og legge dem i et skrin. Da han til slutt kom med stor høytidelighet for å gjøre dette, ble helgenens skjelett funnet mellom to andre, men skilte seg fra dem ved det klare lyset de skinte med».
Det ble også regnet som et mirakel at hans skrin som det eneste av bare tre, slapp unna uten en skramme da kirketårnet falt ned i 1207. Hans navn finnes i to litanier fra Evesham. Hans minnedag er 19. august.
Kilder: Farmer, Benedictines, Bunson, CSO, en.wikipedia.org, celt-saints - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 2. juli 2012