Den hellige Crescentius (it: Crescenzio) levde på 200-tallet i Roma. Han var lektor i den romerske kirken under byens biskop, den hellige pave Sixtus II (Xystus) (257-58). På denne tiden hadde keiser Valerian (253-60) forlatt sin tidligere toleranse. Keiseren begynte å forfølge kristne, påla dem å delta i statlige religiøse seremonier og forbød dem å samles på kirkegårdene. I 258 skjerpet han forfølgelsene gjennom et nytt og enda mer drastisk keiserlig edikt. Det ga ordre om summariske henrettelser av kristne biskoper, prester og diakoner i tillegg til meget strenge straffer for kristne legfolk.
Siden Callistus-katakomben var alt for kjent for myndighetene, holdt pave Sixtus messer i Praetextatus-katakomben på den andre siden av Via Appia. Den synes å ha vært en privat gravplass, hvor han og hans hjord antakelig hadde håpet at de ikke ville bli oppdaget fordi den ikke var bevoktet. Men den 6. august 258 ble paven overrasket mens han feiret messe her. Han satt i sin bispestol og talte til sin menighet da soldatene kom, og tradisjonen sier at han ble halshogd sittende i bispestolen. Det kan også hende at han ble bortført til forhør og brakt tilbake dit for å bli henrettet, det skjedde i alle fall samme dag, den 6. august 258. Ved den anledningen ser soldatene ikke ut til å ha brydd seg med legfolk. Vi kjenner datoen fra et brev skrevet av den hellige Kyprian av Kartago, som også led martyrdøden i 258.
I det førkonsiliære Martyrologium Romanum mintes på samme dag hans fire subdiakoner Januaris, Magnus, Vincent og Stefan, som ble halshogd sammen med ham, i tillegg til martyren Quartus. Sistnevnte kan takke et dårlig manuskript for sin eksistens, hvor det ble skrevet «diaconus Quartus» i stedet for «diacones quattuor» (fire diakoner). To av de tre gjenværende diakonene, Felicissimus og Agapetus, ble henrettet samme dag. Pavens syvende diakon, Laurentius, var ikke til stede ved messen. Da han hørte om arrestasjonen, skyndte han seg til paven og spurte: «Far, hvor drar du uten din sønn? Prest, hvor drar du uten din diakon?» Pave Sixtus svarte: «Du vil følge meg om tre dager.» Laurentius ble martyrdrept fire dager senere, den 10. august, og han skulle bli en av Kirkens mest ærede martyrer. En legende som sier at pave Sixtus ble korsfestet, er fri fantasi.
Pave Sixtus og hans ledsagere døde den 6. august, men minnes den 7. på grunn av at Herrens forklarelse feires den 6. Ifølge Weißbacher var lektoren Crescentius blant pave Sixtus’ ledsagere.
Navnene Crementius, Crescens, Crescentia, Crescentiana, Crescentianus, Crescentinus, Crescentio, Crescentius, Crescius, Cresconius og Crescus kommer alle fra det latinske crescere og betyr «den voksende, tiltakende».
Kilder: zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 10. juli 2012