Den hellige Cecilia Yu So-sa (1761-1839)

En av de 103 Korea-martyrene.

5. Den hellige Cecilia Yu So-sa [Sosa] ble født i 1761 i Seoul i Sør-Korea. Hun ble den andre hustruen til den berømte salige Augustin Jeong Yak-jong [Chŏng Yakchong], som led martyrdøden under forfølgelsen i 1801 sammen med deres eldste sønn, den salige Karl Jeong Cheol-sang [Chŏng Ch'ol-sang]. De var også foreldre til den hellige Paulus Jeong Ha-sang [Chŏng Hasang], som ble halshogd den 22. september 1839, og den hellige Elisabeth Jeong Jeong-hye [Chŏng Ch'ong-hye] (1797-1839), som ble halshogd den 20. desember 1839. Cecilia ble katolikk etter sin manns overtalelser og viste en god del mot og tro. Da hennes mann ble arrestert, ble hun også arrestert sammen med sine tre barn. Hun ble senere løslatt sammen med barna, men alle hennes eiendeler ble konfiskert. Hun dro for å bo hos sin manns bror i Majae (Mahyon; nå Neung-nae-ri) i Gwangju i provinsen Gyeonggi, men han behandlet henne ikke godt.

De fleste av hennes slektninger led martyrdøden, inkludert de gjenlevende barna Paulus og Elisabeth. En natt drømte hun om sin martyrdrepte ektemann som fortalte henne at han hadde bygd et hus i himmelen med åtte rom, hvorav fem var opptatt og tre var ledige, reservert for henne og de gjenværende barna. Faktisk var fem av hennes åtte familiemedlemmer allerede martyrdrept. Drømmen var en kilde til stor oppmuntring for Cecilia.

Hennes sønn Paulus Jeong Ha-sang var dypt involvert i få utenlandske misjonærer inn i Korea, og Cecilia hadde vært separert fra ham i mange år. Separasjonen var en smertefull prøvelse for henne. Da Paulus ble en assistent for biskopen og andre prester, fulgte hun dem og bodde sammen med sin sønn. Da hun ble for gammel til å gjøre noe arbeid, tilbrakte hun sin tid i bønn. Hennes nestekjærlighet var så stor at hun noen ganger fastet for å gi andre mat. I 1839 skaffet en av hennes nevøer et hus på landet for Cecilia og ba henne om å komme ned for å slippe unna forfølgelsene. Men Cecilia nektet å dra og sa at hun ønsket å lide martyrdøden sammen med sønnen Paulus.

Cecilia ble arrestert sammen med barna Paulus og Elisabeth den 19. juli 1839, 78 år gammel. Til tross for hennes alder ble hun behandlet som en viktig kriminell, trolig på grunn av hennes familienavn. Ettersom hun avviste politisjefens krav om å oppgi troen og avsløre hvor hennes medkatolikker holdt til, ble hun pisket 230 ganger i løpet av de fem første forhørene. Cecilia ønsket å bli halshogd for å bli martyr, men koreansk lov på den tiden forbød halshogging av en så gammel person. Dommerne prøvde å få henne slått til døde, men hun holdt ut alle slagene med mot og tålmodighet. Til slutt døde hun i fengselet, rett på gulvet, mens hun ropte navnene Jesus og Maria. Det var den 23. november 1839 i fengselet Po-chong i Seoul, og hun var 78 år gammel.

Cecilia var blant de 79 som døde i forfølgelsene mellom 1839 og 1846 som ble saligkåret den 5. juli 1925 av pave Pius XI (1922-39). 24 martyrer som døde mellom 1861 og 1867, ble saligkåret i 1968 av den ærverdige pave Paul VI (1963-78). Hele gruppen ble helligkåret den 6. mai 1984 på Yeouido Plaza (siden 1999 Yeouido Park) i Seoul av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005), som «De hellige Andreas Kim Dae-gon og Paulus Jeong Ha-sang og deres 101 ledsagere». Deres minnedag i den romerske generalkalenderen er 20. september. Cecilia kan også minnes på dødsdagen 23. november.