Gruppe 14 består egentlig av 147 martyrer under navnet: De salige Manuel Borràs Ferré, hjelpebiskop i Tarragona i Spania, Modesto Pamplona Falguera FSC og 145 ledsagere fra ulike kongregasjoner og sekularprester fra erkebispedømmet Tarragona, drept av hat til troen under Den spanske borgerkrig mellom 1936 og 1939. Men vi har valgt å dele dem i syv undergrupper, sortert etter ordenstilknytning.
Den sjette gruppen består av fire legbrødre fra kongregasjonen «Tertiarkarmelittbrødre for undervisning» (Hermanos Carmelitas Terciarios de la Enseñanza – CTE), drept av hat til troen den 11. november 1936 i Spania. Kongregasjonen ble grunnlagt i 1860/61 av den salige Frans Palau y Quer (1811-1872), og derfor kalles medlemmene for Palautianos i Spania.
Julius trådte inn i kongregasjonen «Tertiarkarmelittbrødre for undervisning» i 1926 i en alder av femten år. Dette opplyses i ettertid av presten Victor Subiñas, som hevder å være den som fulgte ham som aspirant til Tarragona i april 1926 fra Covarrubias. Ifølge et brev fra hans bror Maximian Alameda tilhørte han instituttet siden april 1928, og denne datoen kan anses som opptak i novisiatet som syttenåring. Ifølge andre informasjoner kom han til kommuniteten i 1930 sammen med fire andre kandidater, og den 6. oktober 1931 trådte han inn i kongregasjonens novisiat. Vi kjenner ikke datoen for hans løfter.
I folketellingen i Tarragona i 1936 står han med ti års botid i kongregasjonens kommunitet i Calle Augusto nr 23. Den 21. juli 1936 var han ordensbror og lærer på kollegiet i Tarragona, og til dem som spurte om hans identitet, svarte han: «Jeg er ordensmann for Gud og mennesker».
Da forfølgelsen startet, søkte de fire ordensbrødrene tilflukt i br. Bonaventura Toldràs families hus i Calle del Claustre i Tarragona. Der skjulte også en prest seg, nemlig br. Bonaventuras kjødelige bror. Brødrene fra CTE ble fengslet av komiteen den 25. juli 1936, først i fengselet Pilatos og til slutt på fengselsskipet Río Segre. Her ble de værende i fire måneder og vitnet om sin tro og sin menneskelighet.
Svært tidlig om morgenen den 11. november kom militssoldater inn i skipet for å identifisere religiøse. Noen ubemerkede brødre identifiserte seg selv. Br. Julius var svært from og så modig i å gi sitt liv for Kristus, at da en av håndlangerne spurte om hans profesjon, svarte han at han var en «katolsk, apostolisk og romersk lærer», en bekjennelse som kostet ham livet.
Straks ble hele gruppen brakt til Torredembarra i Tarragona og litt senere drept mot muren på kirkegården der. Br. Julius var 25 år gammel og ble skutt sammen med 23 andre personer, inkludert prester, ordensfolk og legfolk. Sammen med lyden av skuddene ble to stemmer hørt: Viva Cristo Rey! Deres levninger ble gravlagt i en massegrav på den samme kirkegården, og der forble de frem til 14. november 1941, da de ble høytidelig overført til kirken for de uskodde karmelittene i Tarragona sammen med de andre martyrene fra De teresianske karmelittene. For tiden hviler tre av de fire palautianerbrødrene i en sarkofag i kirkens kor.
Han var registrert som aspirant ved Instituttet «Tertiarkarmelittbrødre for undervisning» i 1906, i en alder av fjorten år. Han må ha avlagt løftene i 1910, ettersom han deltok som delegat på generalkapittelet i Tarragona den 25. september 1920, noe som krevde ti år med løfter. Ifølge folketellingen av innbyggerne i kollegiet i Tarragona bodde han alltid der som «assisterende professor», men han hadde et kort opphold i skolen i Vendrell.
Han var 44 år gammel da borgerkrigen og den påfølgende revolusjonen brøt ut i juli 1936. Sammen med sine tre medbrødre søkte han tilflukt i br. Bonaventura Toldràs foreldres hus, men de ble oppdaget den 25. juli og arrestert. De satt i fire måneder på fengselsskipet «Río Segre» som lå oppankret på havnen i Tarragona.
Sammen med de andre led han martyrdøden ved å bli skutt mot muren på kirkegården i Torredembarra i Tarragona den 11. november 1936. Hans levninger hviler i kirken for de uskodde karmelittene i Tarragona.
Han sluttet seg til instituttet «Tertiarkarmelittbrødre for undervisning» i Tarragona i februar 1886, da han var tyve år gammel. Superioren den gangen var José Muntasell, en av de første brødrene som levde samtidig med den salige grunnleggeren Frans Palau. I 1888 ble han en del av kommuniteten i El Vendrell, hvor superioren var Isidro Munt. I løpet av 1893-1894 opplevde skolen San Josep en bemerkelsesverdig fremgang. I februar 1894 døde br. Munt, og br. Isidro tok over ledelsen av kollegiet. Han var direktør for skolen i El Vendrell, som han ga et stort løft, og organiserte gratis kveldskurs for arbeidere, i samarbeid med sognet. De flyttet fra det leide huset i Calle Duque de la Victoria til et nytt bygg i Calle La Paz nr 15.
Litt senere i 1895 ble han sendt for godt til skolen i Tarragona, men hans pedagogisk arbeid i Vendrell fortsatte å bære frukt. I kollegiet i Tarragona fortsatte han sin misjon, som lokal superior for hele huset og som leder av skolen til sin død. I Tarragona vekslet han mellom stillingene som direktør for skolen og generalsekretær i kongregasjonen.
Han var fortsatt direktør for skolen da borgerkrigen og den påfølgende revolusjonen brøt ut i juli 1936. Sammen med de andre brødrene i kollegiet søkte han tilflukt i hjemmet til br. Toldràs foreldre. Imidlertid ble de den 25. juli fengslet av komiteen, først i fengselet Pilatos og til slutt i dampbåten «Río Segre». Der ble de værende i flere måneder og vitnet om sin tro og sin menneskelighet, frem til den 11. november 1936, da de svært tidlig om morgenen ble brakt til Torredembarra i Tarragona, der han og de andre brødrene litt senere ble drept mot muren på kirkegården i Torredembarra. Br. Isidor var sytti år gammel da han ble skutt sammen med 23 andre personer, inkludert prester, ordensfolk og legfolk.
Til slutt trådte han i juli 1915 inn i instituttet «Tertiarkarmelittbrødre for undervisning», nitten år gammel. Han avla sine midlertidige løfter i Tarragona den 1. januar 1917, og året etter ble han sendt til kollegiet i El Vendrell, som var viet til undervisning. Han bodde i El Vendrell i ett år. Men i 1924 begynte han på Colegio Tarraconense. På begge kollegiene drev han en effektiv undervisning. Br. Bonaventuras utdannelse var bra og han beskrives som «professor», mens de andre brødrene blir kategorisert som «lærere».
I de mørke dagene i juli 1936 tok hans foreldre sjenerøst imot ham og hele hans kommunitet i deres eget hjem. Imidlertid ble de den 25. juli fengslet av komiteen, først i fengselet Pilatos og til slutt på skipet «Río Segre». Her ble de værende i flere måneder og vitnet om sin tro og menneskelighet frem til den 11. november 1936, da de svært tidlig om morgenen ble brakt til Torredembarra i Tarragona og litt senere drept sammen med sine tre medbrødre den 11. november 1936.
Hans levninger ble etter ønske fra familien gravlagt i nisje nr 76 på La Isla de San Luis, som ble eid av kongregasjonen og hvor flere andre brødre er gravlagt.
De to kommunitetene som eksisterte ved utbruddet av borgerkrigen den 18. juli 1936, led under den religiøse forfølgelsen som ble sluppet løs i den «røde» eller republikanske sonen. De tre medlemmene av kommuniteten i El Vendrell ble drept i de første dagene av august. Det var br. Manuel Almanzor Escudero (superior) (1877-1936), br. David Masdeu Poblet (1878-1936) og br. Joaquin Ramí Goatas (1899-1936). Deres saligkåringssak behandles blant martyrene i gruppen fra Panadés.
Av de seks som var bosatt i Tarragona, ble fem arrestert og fengslet på fengselsskipet Río Segre, og fire av dem ble drept i november samme år. Deres saligkåringsprosess ble åpnet blant martyrgruppen fra erkebispedømmet Tarragona. Generalsuperioren, br. Cosme Ocerín y Gorostiaga (født i Bilbao), ble hjulpet av en vennlig familie, men døde av lungebetennelse på sykehuset i Tarragona den 5. oktober 1936.
Den eneste som overlevde tragedien, var br. Francisco Navarro Bonilla, som hadde avlagt sine løfter i kommuniteten i Tarragona den 1. november 1935. Han ble fengslet sammen med de andre på fengselsskipet Río Segre. Han ble løslatt etter inngripen av don José Martínez og hans hustru, som tok imot ham i sitt hus, selv om han var skadet. Deretter ble han innlagt på sykehuset San Pablo y Santa Tecla og ble der til slutten av krigen. De påfølgende årene arbeidet han utrettelig for å berge og gjenopprette kongregasjonens eiendom, spesielt i El Vendrell og Es Cubells. Men all hans innsats viste seg forgjeves overfor holdningen til de respektive bispedømmekuriene, som var likegyldige til utryddelsen av Tertiarkarmelittbrødrene, som fulgte i 1947. Br. Francisco ble en uskodd karmelittbror i Barcelona og avla løftene den 8. februar 1954. Han døde i det samme klosteret den 26. januar 1959, 67 år gammel. Dermed forsvant den siste åndelige sønn i den mannlige delen av Francisco Palaus familie.
Etter at borgerkrigen var slutt, ble restene av de fire brødrene identifisert, og sammen med de tre drepte uskodde karmelittene fra kommuniteten i Tarragona, ble de overført den 14. november 1941. Br. Bonaventura Toldrà ble gravlagt i familien nisje på kirkegården i Tarragona. De tre andre brødrene ble plassert i samme kiste som de tre karmelittene, og de er i dag gravlagt i koret i karmelittklosteret i denne byen.
Bispedømmets informativprosess ble åpnet den 28. april 1952 og avsluttet den 29. mai 1959. Dekretet om gyldigheten av bispedømmets informativprosess ble utstedt den 4. desember 1992, og sakens Positio ble sendt til Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet den 18. oktober 2000 og i 2003. Den 28. juni 2012 undertegnet pave Benedikt XVI (2005-13) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente deres død som et martyrium in odium fidei – «av hat til troen», og de fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdige». Hele gruppen av martyrer fra Tarragona er på 147, inkludert de fire legbrødrene fra CTE samt syv fra den uskodde karmelittordenen OCD.
De fire martyrene ble saligkåret av pave Frans den 13. oktober 2013 i Tarragona i provinsen av samme navn i regionen Catalonia i Spania sammen med martyrer fra andre kongregasjoner og bispedømmer i gruppen «522 martyrer fra Den spanske borgerkrig». Som vanlig i dette pontifikatet ble saligkåringen ikke foretatt av paven selv, men av hans spesielle utsending, i dette tilfelle Helligkåringskongregasjonens prefekt, kardinal Angelo Amato SDB. Minnedag for alle de 522 er 6. november.
Kilder: newsaints.faithweb.com, carmelitasmisioneras.org, carmelcat.cat, carmelopalautiano.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 1. desember 2013