Den hellige Cummian (Cummin, Cumian Fada, Cuimine Fota, Cumméne Fota, Cumain mac Fiachnai) ble født rundt 591 i Irland. Han var sønn av kong Fiachna av det vestre Munster og halvbror av den hellige Caimin av Inis Celtra og av kong Guaire av Connacht (eng: Connaught). Han var temmelig høy (Fota eller Fada betyr «den høye»). Han ble munk mens han ennå var ganske ung og ledet klosterskolen i Clonfert. Der mener man også at han ble biskop.
Han var den mest fremtredende av etterfølgerne til den hellige Brendan Sjøfareren (av Clonfert) (ca 486-577). Mens Brendans utpekte etterfølger, den hellige biskop Móenu av Clonfert [Moínenn] (d. 572), som døde før Brendan, trolig var bretoner, ble det sagt at Cummian tilhørte Éoganacht Locha Léin. Dette gir noe vekt til forestillingen om at Ardfert allerede var kontrollert av Éoganacht Locha Léin midt på 600-tallet. Cummians verv som abbed kan dermed reflektere et varig bånd mellom Brendans to viktigste grunnleggelser, som ga muligheten for et medlem av et dynasti i det vestlige Munster, Éoganacht Locha Léin, å bli abbed av Clonfert og Brendans etterfølger.
Han skal ha vært den Cummian som grunnla klosteret Kilcummin i grevskapet, hvor han var en aktiv forsvarer av den romerske beregningsmåten for påsken mot de keltiske skikkene, og det var han som innførte de romerske skikkene i Irland. Blant dem som gikk mot ham på dette punktet, var abbeden på Iona i Skottland, som irettesatte ham for å forlate den keltiske beregningsmåten som var foretrukket av den hellige Kolumba. I et brev som er kjent som Påskeepistelen, forsvarte Cumian sine synspunkter med referanser til synoder, vestlige kirkefedre og gamle påskesykluser. Men til tross for hans lærdom og veltalenhet ble munkene på Iona ikke overbevist.
Cummian skrev også en hymne, og de tre siste versene er inkludert som en del av et liturgisk officium i The Book of Mulling, som tilhører Trinity College i Dublin. Han skrev trolig det «Cummians pønitentiale» som hadde en utbredt innflytelse, ikke bare i Irland, men også i England og Frankerriket. Hans biografi er sen, men det finnes flere tidligere historier hvor Cummian spiller en rolle, spesielt kjærlighetshistorien fra 800-tallet om to poeter, Liadain og Cuirithir.
Cummian døde rundt 665, kort før den store pesten i 664-65. Hans minnedag er 12. november. Det var vanskelig å si noe definitivt om ham, delvis fordi det ikke foreligger noen skikkelig biografi, verken på latin eller irsk. Men han omtales under 12. november i den hellige Oengus («the Culdee») (Aengus) av Clonenaghs martyrologium Félire eller Festilogium (Félire Óengusso).