Den hellige Cunera (Kunera) er en jomfruhelgen som spesielt æres i Tyskland, men det blir sagt at hun var britisk av fødsel. De tradisjonene som knyttes til henne er svært lite troverdige, men legenden ble også tatt inn i propriet i Utrecht. Hennes minnedag er 12. juni, men 9. juli nevnes også.
Legenden fra 1300-tallet (Passio) forteller at Cunera var datter av den kristne kongen Aurelius på Orknøyene og prinsesse av York i Nord-England, hvor hun ble født. Noen kaller hennes mor Florencia og beskriver henne som den kristne datteren av sultanen av Babylon. Da den hellige Ursula av Köln og hennes elleve tusen jomfruer ble angrepet av hunerne ved Köln en gang på 300-tallet, var Cunera sammen med dem og dømt til døden med dem. Dette skjedde rundt år 300.
Men i motsetning til de andre ble Cunera reddet av den frisiske kongen Radbod (Radboud), som tok henne til slottet sitt Prattenburg ved Rhenen, en by ved Utrecht i Nederland hvor Radbod var hersker (Regulus). I Rhenen skal hun ha levd i fromhet og dyder, og der ble hun snart høyt elsket for sin vennlighet og omsorg for de fattige rundt slottet. Dette utløste sjalusi fra Aldegonde, Radbods hustru (noen kilder kaller henne Alunda). En gang da Radbod var ute på jakt, ble Cunera kvalt av sin husfrue og en av tjenestepikene med et vakkert skjerf som Cunera selv hadde fått fra sine foreldre. Det skal ha skjedd i Rhenen den 28. oktober 340 (andre kilder sier 454). Hun ble gravlagt i en stall.
Da pave Sergius sendte biskop Willibrord (658-739) som erkebiskop for å presidere over bispedømmet Utrecht i 698, sammen med sin salige diakon Adalbert og sin salige subdiakon Werenfrid, dro de tilfeldigvis gjennom byen Rhenen. Der ventet de fremste innbyggerne på dem og fortalte dem om Cuneras dyder og gjerninger. De fortalte også at den Allmektige hadde utført mirakler gjennom denne hellige jomfrumartyren, og at hennes levninger burde skrinlegges med den heder de fortjente. Etter å ha hørt disse vitnesbyrdene, lovte Willibrord å gjøre som de ønsket, men fordi hans ærend hastet slik, var han tvunget til å utsette gjennomføringen. Men han fikk det svært travelt, og en dag da han seilte ned Rhinen sammen med noen ledsagere, blåste det opp en voldsom storm som truet med å kantre skipet. Willibrord ba til Herren om at vinden måtte stilne, noe som også skjedde. Denne truende faren tilskrev han sin neglisjering av det løftet han hadde gitt til innbyggerne i Rhenen. Derfor dirigerte han skipet inn til bredden og ga galle sine folk ordre om å gå ærbødig til stedet hvor Cuneras levninger hvilte. Skrinleggingen skjedde en 12. juni mellom årene 694 og 744. En skrinleggelse betydde på den tiden en helligkåring. Skjerfet som Cunera ble kvalt med (wurgdoek, «kveleduk») var fortsatt intakt og ble siden da behandlet som en dyrebar relikvie. Cunera ble æret i hele bispedømmet som jomfru og martyr.
Andre relikvier var blant annet i Sint-Andrieskerk i Antwerpen, norbertinerklosteret Heeswijk, Berlicum, Kaathoven, Amerongen, hvor det i den reformerte kirken, den tidligere sognekirken Sint-Kruis en Sint-Andries, fortsatt er veggmalerier som viser Ursula og Cunera, Beugen, Engelen, Nibbixwoud og klosteret Koningslust i Helden.
Det finnes flere historiske problemer med denne historien. Ursulas eksistens har vært svært kontroversiell, og det finnes ingen konge ved navn Radbod kjent fra 300-tallet, og en konges konvertering ville sikkert ikke ha skjedd ubemerket. I 1832 spredte den daværende eieren av landgodset Prattenburg, H.M.A.J. Asch van Asch van Wijck, den historien at mordet på den hellige Cunera hadde skjedd der, og at hun ble gravlagt i stallen på godset. I de middelalderske skriftene er imidlertid verken navnet Prattenburg eller landgodset av samme navn kjent tidligere enn på 1500-tallet.
Skrinleggingen førte til en stor valfart til Rhenen, og etter hvert ble Petruskerk viet til Cunera, og senere til byggingen av Cunerakerk og Cuneratårnet (fullført i 1531). Da Cunerakerk ved reformasjonen ble tatt av protestantene, ble relikviene, som inkluderte den hellige Emmerik, flyttet til hertugdømmet Kleef og til Bedaf i Uden. I museet Catharijneconvent i Utrecht kan man fortsatt se det skjerfet som Cunera ble kvalt med. Den er vevd av koptisk lin og dateres til 300- eller 400-tallet. Rhenen har siden 1392 hatt et Cunerabroederschap. Hun er avbildet i kunsten som en adelskvinne, ofte med wurgdoek om halsen, med djevelen plassert på skulderen, som om han vil ha henne til å kveles, med palmegren (martyr) og krone (prinsesse).
Kilder: Benedictines, Bunson, CSO, nl.wikipedia.org, en.wikipedia.org celt-saints, zeno.org, heiligen-3s.nl, archimon.nl, brigid-undertheoak.blogspot.com, historici.nl (Digitaal Vrouwenlexicon van Nederland) - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 14. juli 2012