Den hellige Cuthman av Steyning (~681-700-t)

Den hellige Cuthman (Cuthmann, Gutmann) ble ifølge helgenbiografiene som kalles Acta Sanctorum og som ble bevart i klosteret Fécamp i Normandie, født rundt 681 i Chidham ved Bosham på kysten av West Sussex, som var et senter for tidlig misjonsarbeid, eller i Devonshire i Sør-England. Han opptrer i flere kalendere i middelalderen, og kirken i Steyning i West Sussex like ved synes tidligere å ha vært viet til ham. Dersom han ble født i Chidham på den tiden, ble han og foreldrene muligens omvendt og døpt av den hellige Wilfrid av York, Sussex’ apostel (680-85).

Den historien som fortelles om ham, er at han var en ung gjeter i det sørvestre England. Da hans far døde, tok Cuthman seg av sin aldrende mor. Hun var lammet, og han laget en trillebårbenk, som han trakk henne med seg i ved hjelp av et tau over skulderen overalt hvor han dro, der han reiste rundt som tiggereremitt. Men hans store drøm var å bygge en kirke, selv om han ikke hadde noen ide om hvordan dette kunne gjøres, og han bestemte seg for å forlate Cornwall med dets vindblåste heier og reise østover.

Han satte sin mor i trillebårbenken sammen med deres få eiendeler og trakk den gjennom det sørlige England til de kom til Steyning i West Sussex. Der brast tauet, og dette tok han som et tegn på at det var der han skulle slå seg ned. Der bygde han en hytte for seg selv og sin mor ved elven Adur og begynte også byggingen av en liten kirke. I dette arbeidet fikk han hjelp av sine naboer, som var inspirert av hans fromhet og glød. De så hvordan han egenhendig gravde ut fundamentene, hogde tømmeret og bygde veggene, og de ga ham to okser til å hjelpe seg. Men en dag rømte oksene og ble tatt hånd om av to ungdommer, som nektet å levere dem tilbake. Da ble Cuthman vred, og sa: «Jeg trenger dem ikke til å gjøre mitt eget arbeid, men Guds». Deretter spente han de to ungdommene foran vognen og sa: «Den må trekkes, og deres må trekke den».

Den hellige kong Edvard Bekjenneren (1042-66) ga kirken i Steyning til munkene i Fécamp i Normandie, og det klosteret etablerte en celle av munker på stedet for Cuthmans gamle trekirke. Etter normannernes invasjon ble det bygd en steinkirke for dem, men Cuthmans relikvier ble flyttet til Fécamp. De biografiene som er bevart der, kan inneholde noe genuint materiale. Translasjonen gjorde at Cuthman ble velkjent på kontinentet og til at hans fest ble feiret i mange av klostrene i Normandie. Hans biografi ble trykt under 8. februar i 1658 i bollandistenes Acta Sanctorum.

Den delvis saksiske steinkirken er bevart og heter nå St Andrew’s, Steyning, på 1900-tallet ble et kapell der viet til Cuthmann. I 2007 ble kirken omvigslet til St Andrew and St Cuthman. Utenfor kirken står en statue av ham utført av kunstneren Penny Reeve. Et bilde av ham med moren i trillebåren er fortsatt Steynings logo på gateskiltene.

Minnet om denne helgenen ble gjenoppvekket av forfatteren Christopher Fry i hans enakters skuespill The Boy with a Cart (1939). Det ble oppført i 1950 på The Lyric Theatre i Hammersmith i London, regissert av John Gielgud og med Richard Burton som Cuthman. I kunsten fremstilles Cuthman alltid blant sauer fordi han var hyrde for Steyning. Hans attributt er en trillebår.