Claritus giftet seg til tross for at han hadde mottatt lavere vielser. Etter et mirakuløst svar på en appell til St. Zenobius, vendte han tilbake til den klerikale stand. Kort etter, i 1342, grunnla Claritus et nonnekloster ved siden av kirken Sant’Alessandro i bispedømmet Fiesole ved Firenze, som han kalte Maria Himmeldronningen (Santa Maria Regina Coeli). Han foreskrev den hellige Augustins regel for nonnene, som skulle leve i klausur. Hans hustru trådte inn der, mens han selv, til tross for at han var klosterets grunnlegger, ble tjener for nonnene i klosteret inntil sin død.
Etter personlige eukaristiske visjoner fikk Claritus laget et tabernakel med malerier av florentineren Pacino di Bonaguida. Tabernaklet kalles Chiarito-tabernaklet og befinner seg i The Getty Center Los Angeles. Bildene på det tredelte altermaleriet viser Claritus’ visjoner. Sentralpanelet viser apostlene som mottar kommunion gjennom tynne rør som går ut fra Kristi navle, et svært uvanlig motiv. Venstre fløy viser scener fra Kristi lidelse før korsfestelsen. I et uvanlig tillegg finnes tre scener under sentralpanelet som viser donoren Claritus med skjegg som deltar i messen. I den sentrale scenen deltar han i apostlenes kommunion vist med et rør som går ned til hans munn. Nederst på høyre fløy ser vi Claritus stående alene og lytter til en munk som preker til en forsamling. Hans mektige visjon vises i scenen over, hvor Kristi blod strømmer ned fra Treenigheten og over folkemengden under.
Claritus døde trolig den 25. mai 1348, da Firenze ble herjet av en pest som drepte tusener (Svartedauden). Han ble gravlagt i sitt kloster. Det fikk deretter på folkemunne navnet Il Chiarito etter Claritus. Hans grav i klosteret og hans krusifiks som også ble fremvist der, var gjenstand for folkelig venerasjon. Hans relikvier skulle fortsatt gjøre nonnene store tjenester. For hver gang en av nonnene i klosteret skulle dø, kom det en merkbar lyd fra relikviene i skrinet, slik at hun med enda større iver kunne forberede seg på Herrens ankomst. Da to nonner fortsatt befant seg i koret den 16. desember 1638 rundt den tolvte timen om natten, hørte de fem ganger etter hverandre en sterk lyd i relikvieskrinet, og ikke lenge etter var det virkelig fem nonner som døde den ene etter den andre.
Mens pave Leo XI (1605-05) fortsatt het Alessandro Ottaviano de’Medici og var erkebiskop av Firenze (1574-1605), anerkjente han Claritus’ kult. Hans relikvier er nå i dominikanersøstrenes kirke i Al Sodo i bydelen Castello nordvest i Firenze. Han æres som salig av augustinerne. Hans minnedag er dødsdagen 25. mai.
I 1370 ble nonneklosteret San Bartolo i Gignoro med all sin eiendom slått sammen med klosteret Chiarito. Mange legater og testamentariske gaver ble gitt til klosteret av medlemmer av de rikeste familiene i Firenze. I 1435 ble klosteret oppløst gjennom en bulle fra pave Eugenius IV (1431-47), og nonnene med alle sine eiendeler ble overført til klosteret Santa Caterina i Cafaggio. Paven slo også fast at klosteret skulle overtas av augustinske munker fra San Barnabà. I 1453 annullerte pave Nikolas V (1447-55) sin forgjengers bulle, og nonnene kunne returnere til sitt kloster Il Chiarito. Etter dette fikk klosteret mange pavelige privilegier. Det ble oppløst i 1785, og fra 1786 var det bebodd av Mantellate (kvinnelige servittertertiarer) som kom fra Via Laura og fulgte regelen til den hellige Juliana Falconieri (ca 1270-1341). Klosteret ble igjen oppløst i 1808 og omgjort til konservatorium.
Kilder: Attwater/Cumming, Benedictines, KIR, zeno.org, umbra.org, getty.edu, archiviodistato.firenze.it, The New Catholic Encyclopedia - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 24. mai 1999