Den hellige Cwyfen (Cwyfan) levde på et ukjent tidspunkt i Wales. Han var sønn av Brwyneu Hen og nedstammet fra Caradog Freichfras. Hans mor var Camell (Cainell) fra Bod Angharad, en landsby i sognet Llanfwrog i området Coleion i grevskapet Denbighshire. Cwyfen er skytshelgen for tre kirker: Llangwyfan på Anglesey (under Trefdraeth), Llangwyfan i Denbighshire og Tydweiliog i Carnarvonshire. Kirken på Anglesey kalles vanligvis den gamle Eglwys Gwyfan lokalt, og den ligger på en liten, steinete øy (tidligere halvøy) ved navn Ynys Gwyfan i Carnarvon Bay, og den er knyttet til fastlandet med en 200 meter lang gangvei, som ofte er dekket av tidevannet. Kirken i Dyserth i Flintshire sies noen ganger å være viet til Cwyfan, men vanligvis regnes den å være viet til den hellige Brigida, på walisisk Ffraid.
Cwyfens minnedag er 3. juni, som står i et stort antall av de walisiske kalenderne, og den oppgis også av forfatteren Browne Willis. I kalenderne i Iolo-manuskriptene og i The Prymer av 1546 oppgis hans navn som Cofen, noe som synes å identifisere ham som skytshelgen for Llangoven i Monmouthshire, som ellers er ukjent.
Kilder: Baring-Gould (3) - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 11. november 2011