Den hellige Cyndeyrn levde på et ukjent tidspunkt i Wales. Han var sønn av den hellige Cyngar ab Garthog ab Ceredig ab Cunedda Wledig og bror til den hellige Gwynlleu. Slektstavler fra 1200-tallet har imidlertid ikke Garthog som en sønn av Ceredig. Det er til ham og ikke til den hellige Kentigern at kirken i Llangyndeyrn i Carmarthenshire er viet. Hans minnedag opptrer ikke i noen av de middelalderske kalenderne, men forfatteren Browne Willis (1682-1760) og historikeren Rice Rees (1804-39) angir den til 25. juli, da det ble holdt et marked i Llangyndeyrn.
Et av de sene og ofte forfalskede dokumentene som trykkes i Iolo-manuskriptene, vil ha det til at skytshelgenen for denne kirken er Cyndeyrn, sønn av Gwrtheyrn Gwrtheneu (Vortigern) og legger til at han ligger gravlagt der. Dokumentet gir ham også en bror, den hellige Eurdeyrn, som skytshelgen for Llanedeyrn i Cibwyr. Ifølge slektstavlene var han far til Rhuddfedel Frych, oldefar til Cadell Deyrnllwg, konge av Powys. Denne såkalte helgenen opptrer i Geoffreys Brut som en av de tre sønnene av Gwrtheyrn, de to andre var Gwrthefyr og Pasgen, og i et slag som fant sted ved «Rhyt Epiffort» mellom ham and Horsa, bror av Hengist, den ene skal ha drept den andre.
I en slektstavle fra Dyfed, gjengitt i Hanesyn Hen, opptrer en Cyndeyrn den velsignede: «Tryffin ap Ewein Vreisg ap Kyndeyrn (Cyndwr) Vendigeit ap Ewein ap Kyngar ap Ewein (...) ap Dofet ap Ebynt».
Kilder: Baring-Gould (4) - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 14. november 2011