Tradisjonelt sies det at Cynwyd ble far til de hellige Clydno Eiddyn, Cynan Genhir, Cynfelyn Drwsgl og Cadrod Calchfynydd. Det har vært vanlig å regne kirken i Llangynwyd, noen ganger kalt Llangynwyd Fawr, i Glamorganshire som viet til Cynwyd Cynwydion.
Men både far og sønner var alle nordlige høvdinger, og det finnes ingen bevis på at Cynwyd noensinne var knyttet til Glamorgan. En triade nevner de «tre hundre sverd av (stammen til) Cynwydion» som en av de tre formidable nordlige britiske krigerbander, sammen med dem til Coel Hen og Cynfarch. I likhet med resten av de nordlige høvdingene hviler Cynwyds og hans sønners titler som hellige i sin helhet på den sene Achau’r Saint, som ble trykt i Iolo-manuskriptene. Det blir sagt at han og hans sønner var disipler av den hellige Cadoc i Bangor Catwg i Llancarfan.
Det eneste beviset som synes å støtte hans forbindelse til Llangynwyd, er det faktum at to av de største gårdene i Middle Hamlet, Bryn Cynan og Maes Cadrod, inneholder navnene til to av hans sønner. Cynwyd opptrer i kartulariet i Llancarfan i navnet til en av de atria som tilhørte dets canonici: Atrium Albryt mab Cynuyt, cum villa Alt Cynuit. Forfatteren Browne Willis (1682-1760) angir Llangynwyd som viet til St. Cunetus, det vil si Cynwyd, med minnedag den 28. september. Edward Lhuyd oppgir også 15. oktober som minnedag. Hans kilde, Ffynnon Gynwyd, er nær kirken. Den gamle dagskolen, som sto nær kirketårnet, ble kalt av landsbybeboerne Ty Cynwyd, og nær landsbyen var det tidligere en dommerring av oppreiste steiner populært kalt «den gamle kirken».
Kilder: Baring-Gould (4), en.wikipedia.org, earlybritishkingdoms.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 16. november 2011