Den hellige Dalmatius (fr: Dalmas, Dalmace) ble født helt på slutten av 400-tallet i Gallia, det nåværende Frankrike. Han ble som ganske ung i 524 biskop av Rodez (Rutenis) i dagens departement Aveyron i regionen Midi-Pyrénées sør i Frankrike, og dette embetet hadde han i 56 år. Han utførte sine forpliktelser i sannhet og som en god hyrde, en veltalende og nestekjærlig mann. Vi finner hans navn på aktene fra flere av tidens regionale konsiler. Han måtte tåle mye lidelse under den arianske visigoterkongen Amalrik (503-31).
Den mest oppsiktsvekkende historien om Dalmatius forteller at han ble dømt til døden og søkte forgjeves om benådning til domstolene. Da han ble hengt, svevde kroppen mirakuløst i luften uten å henge i løkken. Da han skulle begraves, ble han funnet i live, og for denne gangen unnslapp han en vanærende død. Han døde i 580, over åtti år gammel. Hans minnedag er 13. november.
Dalmatius’ testamente krevde fra kong Kildebert II av Austrasia (575-95) og Burgund (592-95) at biskopens etterfølger ikke skulle være en fremmed for setet, ikke misunnelig og ikke gift. Hans etterfølger skulle værre en som brukte all sin tid på å prise Gud.
Kilder: Benedictines, Bunson, KIR, CSO, Patron Saints SQPN, Infocatho, santiebeati.it, en.wikipedia.org, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 14. august 2013