Den hellige Damaskenos (Damascenus, Damascene) ble født en gang på 1700-tallet i landsbyen Gabrovo (bg: Габрово) i bispedømmet Tarnovo i det sentrale Bulgaria, som var under osmansk styre fra 1300-tallet og frem til frigjøringen i 1878.
Da han var blitt voksen, forlot han barndomshjemmet for å bli munk. Han dro til berømte munkefjellet Athos og trådte inn i det serbiske klosteret Hilandar (Chilandar), som var blitt gjenopprettet av kong Stefan I Nemanja av Serbia (1167-96) og hans sønn, den hellige Sabas av Serbia (Sava) (1174-1235). Senere ble han viet til diakon og deretter til prest, og med tiden ble han abbed (hegumen) for klosteret.
I den egenskap reiste han ofte til ulike steder i forretninger for klosteret. Han var økonom for klosterets jordbruksvirksomhet, og en gang dro han til byen Svisjtov (bg: Свищов, kalt Sfistovi under osmansk styre), en by ved Donaus høyre bredd i Veliko Tarnovo oblast, nord i Bulgaria, hvor det var et lydkloster (metokhion; gr: μετόχιον eller μετόχι) for klosteret Hilandar.
Der ba han en muslim som leide eiendom av klosteret, om å betale den leien han skyldte. For å slippe å betale sin gjeld, fikk skyldneren en muslimsk kvinne til personlig å gå med pengene til den adressen hvor Damaskenos bodde. Da hun var kommet inn til ham, brøt de seg inn og tok dem «på fersken», ettersom en muslimsk kvinne ikke kan være alene med en fremmed mann. Han ble med urette anklaget for å ha hatt seksuelle forbindelser med kvinnen, en forbrytelse som ble straffet med dødsstraff om han ble kjent skyldig.
Snart etter ble Damaskenos arrestert og brakt for kadien (dommeren), som imidlertid tvilte på abbedens skyld. Men muslimene som var til stede i retten, vitnet falskt mot Damaskenos, så kadien hadde ikke noe annet valg enn å kjenne ham skyldig. Men før domsavsigelsen fikk Damaskenos et tilbud om å berge livet dersom han valgte å konvertere til islam. Han svarte: «Jeg ble født i troen på Jesus Kristus, og i den ønsker jeg å dø. Så ta meg med hvor dere vil».
Da muslimene så at ingenting kunne bevege Damaskenos til å fornekte Kristus og akseptere deres religion, var hans skjebne beseglet. De tok ham med ut for å henges, men på henrettelsesstedet løste de ham og tillot ham å be. Abbeden vendte seg mot Jerusalem, gjorde korsets tegn og lot seg bakbinde før han ble hengt i Svisjtov den 16. januar 1771. Imens tok muslimene alle klosterets skatter i besittelse. Men ugjerningsmennene fikk sin straff. De gikk om bord i en båt for å krysse Donau, men strømmen var så sterk og turbulent at båten veltet, og alle om bord druknet.
Damaskenos feires som hieromartyr (det vil si en martyr som var prest), og han er også kjent som en neomartyr, det vil si at han mistet livet i hendene på muslimer. Hans minnedag er dødsdagen 16. januar. Han kalles Damaskenos av Gabrovo etter fødestedet eller av Hilandar etter sitt kloster, og en sjelden gang også av Svisjtov (Sfistovi) etter sitt dødssted.
Kilder: Vaporis, Infocatho, heiligen-3s.nl, oca.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 14. august 2013