Den hellige Demetrian av Antiokia og 22 ledsagere (d. ~260)

Den hellige Demetrian (lat: Demetrianus; gr: Demetrianos; Δημητριανός), som i noen kilder kalles Demetrius (Demetrios), levde på 200-tallet. Han skal i 256 ha blitt biskop (patriark) av Antiokia i Syria (i dag Antakya i Tyrkia) etter Fabius (Fabios) (253-56), men lite er ellers kjent om ham. Den nøyaktige dateringen av hans episkopat er usikker, men vanligvis oppgis 256-60. Vi vet atskillig mer om hans etterfølger Paulus av Samosata (267-70) på grunn av de kirkerettslige kontroversene som er forbundet med ham, men i noen bispelister finner man mellom Demetrian og Paulus en Amfilokhos (262-67), men en slik eventuell patriark er dårlig belagt.

Østlige kilder snakker om en Demetrianus, biskop av Antiokia og far til biskop Domnus, som ble valgt i første halvdel av 253 og døde før 261, da Paulus av Samosata ble valgt til biskop av Antiokia. Han anstrengte seg for å bekjempe Novatus’ kjetteri (novatianerne). Tidspunktet for valget er kjent fra et brev av Dionysius av Alexandria til pave Kornelius og fra Eusebius’ Kronikon. Fra østlige kilder kjenner vi detaljene om hans endelikt.

Den berømte kirkehistorikeren Eusebius av Caesarea (ca 260-340) navngir Demetrian i en liste over helgener og biskoper av Antiokia i en syrisk panegyrikk, oversatt fra gresk og tatt fra Eusebius’ store verk av verdenshistorisk art, Chronica. Der forteller han at Demetrian var biskop da keiser Gallienus (253-68) utstedte sitt toleranseedikt i 260. Han skal ha blitt tatt til fange av perserne under kong Shapur II (Sapor) (310-79). Vi kjenner ikke hans videre skjebne, men han døde trolig rundt 260.

En krønike funnet i Seert, basert på informasjon fra Daniele bar Maria, syrisk historiker fra 600-tallet, sier at kong Shapur I, etter å ha herjet Syria i 256, deporterte et hopetall av innbyggerne i Antiokia til enkelte byer han nylig hadde grunnlagt i sitt rike: Sadsabur (Sadhsabur), Sapor (Sabur i Persia) og Bendosabora (Gundaisabur). De kristne i Antiokia som var deportert til Bendosabora, valgte som etterfølger til sin biskop Demetrian, som døde av sorg i eksil, en antiokisk mann ved navn Azdaq.

Andre arabiske forfattere, blant dem At-Tabari, bekrefter disse notisene om Shapur Is verk. I tillegg andre nyere kronografer av Mari ibn-Sulayman, Amr ben Matta og Saliba ben Iohanna, sier i en uklar form at valget av biskop Demetrian i Bendosabora skjedde slik.

Det er sannsynlig at nyheten om hans død ikke umiddelbart kom til Antiokia, og da innbyggerne i byen først i 261 har valgt en etterfølger. Det er lett å forstå hvordan han kunne ha vært betraktet som en gudfryktig martyrbiskop deportert av en hedensk konge og døde i eksil i oppfyllelsen av sin tjeneste. Tausheten i de vestlige kildene er ikke lett å forklare, men vi kan merke oss at dette bare er en av mange viktige hendelser, for eksempel keiser Valerians tilfangetakelse og død i eksil, som Eusebius er taus om. Senere finner vi at enkelte persiske bispedømmer var avhengige av Antiokia og deres biskoper hadde greske navn.

Martyrologium Romanum minnes den 10. november Demetrius, biskop av Antiokia, med hans diakon Anianus, med Eustosius og tyve ledsagere. I virkeligheten er dette en oppdeling av navnet Demetrianus i to, slik at Demetrius og Anianus oppstår. Eustosius er ukjent og de tyve ledsagerne har ingen sammenheng med Demetrian. Martyrologium Hieronymianum nevner den 10. november biskop Demetrius av Antiokia.