Helt fra sin barndom følte Demetrius en kjærlighet til et fromt liv fullt av selvoppofrelse. Han forlot i hemmelighet barndomshjemmet og ble munk i klosteret St. Pafnutios i Borovsk i bispedømmet Kaluga. Der tilbrakte han ti år og nådde åndelig modenhet under veiledning av den hellige starets (eldste) Leucius av Volokolamsk.
Når han på denne måten hadde skaffet seg erfaring i det åndelige liv, vendte han tilbake til sine hjemtrakter og klosteret St. Niketas i Pereslavl. Derfra dro han til Goritskij i Pereslavl, hvor han viet seg til nestekjærlig arbeid i tretti år. Fremfor alt sørget han for en verdig begravelse av dem som ingen brydde seg om: døde omstreifere, dem som var drept eller frosset i hjel, fattige druknede og dem uten familie. Han gravla dem med sine egne hender og dro om natten for å lese begravelsesliturgien for de avdøde.
I 1652 ble hans relikvier funnet intakte, og på grunn av de miraklene som skjedde ved dem, var det i 1653 en lokal feiring av ham av patriark Nikon. I dag hviler hans relikvier åpent i katedralen som ble bygd til hans ære. Hans minnedag er dødsdagen 7. april, men han minnes også den 30. desember, som er avdekkingen av hans relikvier, og 28. juli. Feiringen av en synaxis (fellesfest) for de hellige fra Rostov og Jaroslavl i Russland den 23. mai ble etablert den 10. mars 1964 etter resolusjon fra patriark Aleksij I (1945-70) og den hellige synode i Den russisk-ortodokse kirke. Daniel står på denne listen som en av undergjørerne fra Pereslavl.
Kilder: oca.org, heiligen-3s.nl, transfigcathedral.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 21. januar 2010