Den hellige Emilian av Trevi og tre ledsagere (d. ~300)

Den hellige Emilian (Aemilianus; it: Emiliano), som fortsatt kalles Miliano i Trevi, ble født en gang på 200-tallet i Lille Armenia av svært fornemme foreldre. Derfra dro han på slutten av 200-tallet til Italia, fulgt av den hellige munken Hilarion, hans læremester, og de hellige Hermippus og Dionysius. I Italia bodde han først sammen med sine ledsagere i Spoleto og forkynte evangeliet der. Han ble bispeviet av den hellige pave Marcellinus (296-304) og sendt til Trevi (Trebia) i regionen Umbria i Mist-Italia, hvor det eksisterte en kristen kommunitet som var evangelisert allerede et århundre tidligere av biskop Felician av Foligno.

I forfølgelsene under keiser Diokletian (284-305) nektet biskop Emilian å ofre til avgudene, og for dette ble han pint på det grusomste, og selv om han som bevis på den kristne sannhet straks helbredet en syk mann som de hedenske prestene forgjeves hadde prøvd å gjøre frisk, ble han lagt på strekkbenken og brent i sidene, deretter kastet i en kjele med flytende bly og til slutt, behengt med steiner, ble han kastet i elven Clitunno. Men da alt dette ikke skadet ham det minste, ble han ført til arenaen og kastet for løvene, som imidlertid ikke gjorde ham noe, men slikket hans føtter, noe som førte til at 2 000 av tilskuerne omvendte seg til kristendommen.

Etter mange andre lidelser ble han endelig sammen med sine tre ledsagere dømt til døden ved sverdet. Men sverdet ville ikke bite på nakken hans, noe som gjorde slikt inntrykk på seks av bøddelknektene at de gikk over til kristendommen på stedet. Til slutt ble han og hans tre ledsagere likevel kalt fra dette livet ved hjelp av sverdet. Det skjedde den 28. januar 304 i Bovara, tre kilometer fra Trevi, et område som var hellig for hedningene, bundet til et oliventre – et monumentalt tre som fremdeles eksisterer. På malerier blir han fremstilt i biskoppelig ornat, et sverd (martyrium) og en bjelke ved siden av seg, da han skal ha forlenget en slik gjennom sin bønn.

Emilian er i dag skytshelgen for Trevi, hvor han var den første biskop. Relikvier, som ingen lenger husket, ble funnet i 1660 under utførelsen av arbeider i katedralen i Spoleto, kanskje gjemt under mørke episoder i middelalderen. Nå er de bevart i kirken som er viet til den hellige på det høyeste punktet i Trevi. Han ble gjenstand for en stor kult fra 1600-tallet.

Hans martyrium og død er beskrevet i detalj i Passio Sancti Miliani. Det finnes to manuskripter, et fra 800-tallet ved Montecassino, og et fra 1100-tallet i arkivet i katedralen i Spoleto. Det antas å være kopier av et tidligere dokument fra 400- eller 500-tallet. I hans lidelseshistorie blir det fortalt episoder fra hans martyrium som eksplisitt henviser til viktige elementer i territoriet som knytter ham uløselig til Trevi.

Den mest betydelige seremonien er den ekstraordinære nattprosesjonen som kalles «Illuminata» kvelden før festen. Det er en av de eldste manifestasjonene fra tidlig middelalder eller endog senantikken. I tillegg til sekularpresteskapet og ordensbrødre deltar myndighetene og representanter for ulike kunstarter og middelalderske laug, nå erstattet av ulike industrielle aktiviteter, håndverk og handel i byen. De følger en sti som har vært uendret i mer enn syv århundrer, siden de følger innsiden av de gamle murene og ikke tar hensyn til ekspansjonen etter 1264.

Emilians og hans ledsageres minnedag er 28. januar, men 8. februar nevnes også. I tillegg til i Trevi feires den armenske Emilian i Ripa i Perugia, hvor hans fest feires på søndagen nærmest 28. januar.