Theodosius kom ingen vei overfor søsteren besluttsomhet, så i stedet prøvde han å omvende sine nevøer direkte. Han tilkalte dem, omfavnet dem varmt og fristet dem med søtsaker. Han sa at de nå var hans sønner og at alt han eide var deres, så nå måtte de stole på ham som lydige sønner av en elsket far. «Vend bort fra deres fars tro, så skal jeg vise dere en bedre vei». Etter en kort stillhet svarte de: «Vi er fullstendig fornøyd med vår fars tro og vil forbli trofaste mot denne troen inntil den dagen sjelene forlater våre kropper. Vi er forberedt på å lide alt for kjærligheten til vår Herre og himmelske Far».
Theodosius turte ikke å forsøke å bruke makt mot sine nevøer siden han fryktet den kristne menighetens hevn, så han lot dem i fred og begynte å planlegge å myrde dem i hemmelighet. Men Tagine følte at faren var overhengende og rømte sammen med sønnene til regionen Tao i sør. Fra sine spioner fikk Theodosius vite at brødrene nå gjette sauer på toppen av et fjell, og han ga ordre om et bakhold. Men brødrene hørte lyder og så de bevæpnede soldatene før de angrep. David gledet seg over å se onkelen og løp mot ham, men Theodosius stakk ham ned før han kunne omfavne ham. Martyrens hyrdestav falt ut av hånden hans, og da den falt på bakken, ble den mirakuløst forvandlet til et stort tre. 200 år senere hogg en gruppe kristne ned treet og delte den hellige veden mellom seg.
Da Tarichan hadde vært vitne til mordet på sin egen bror, løp han mot landsbyen Divri etter hjelp. Men hans forfølgere tok ham igjen, knivstakk ham til døde og løp bort. Da de kom tilbake til Theodosius, så de at Gud hadde straffet ham ved å frata ham synet. Soldatene var lamslåtte, og de kunne verken få frem et ord eller røre seg fra stedet for dette miraklet. Etter en tid ble Theodosius’ øyne fylt med bitre tårer, og han var til slutt beveget til anger.
Først fordømte Tagine sin bror i raseri, og de som hørte ropene til den utrøstelige moren, gråt sammen med henne. Men mens hun strøk sønnenes livløse legemer, snudde Theodosius seg mot henne og sa: «På deg har det uutslokkelige lys skint fra det utilnærmelige og sanne lys, det evige lys. Be til de hellige martyrene om at Herren har miskunn med meg og gjøre meg, den uverdige, verdig til Kristi segl, den nådefulle Gud, som kom til verden. Han er sannelig den ene sanne Gud!»
Da Tagine hørte disse ordene, forsto hun at Gud hadde mottatt hennes sønner som et hellig offer. Fylt med ny glede sa hun til sin bror: «Måtte Gud tilgi deg mordet på mine sønner!» Deretter tok hun et stykke jord som var gjennomtrukket av sønnen Davids blod og strøk den over sin brors øyne, Straks fikk han synet igjen.
Dette skjedde i år 693. Theodosius gjorde bot for Kirkens katolikos. Han ble døpt i den kristne tro og bygde en kirke til ære for sin nevø, den hellige David. Borgermesteren i Divri tok Tarichans hellige relikvier og bygde en kirke over dem i hans navn. Tagine begynte et nytt liv i landsbyen Tadzarani og døde senere der. Brødrenes kult er svært gammel og i Tbilisi er deres kapell et mål for valfarter som aldri har vært avbrutt, selv ikke i Sovjettiden. Deres minnedag er 18. mai. Noen kilder sier at de ble drept av den persiske guvernøren Abdulla fordi de nektet å gå over til muhammedanismen.
Davids og Tiridschans lidelseshistorie er tapt i sin armenske original, og den er bare bevart i en georgisk oversettelse som ikke er helt pålitelig. Den hevder for eksempel at martyriet skjedde i regjeringstiden til kong Arschak av Armenia, da Heraklios regjerte hos grekerne. Det fantes faktisk armenske konger ved navn Arschak, men bare på 500-tallet, mens Heraklios regjerte på 600-tallet.
Kilder:
Infocatho, Heiligenlexikon, oca.org, transfigcathedral.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 15. september 2013