Den hellige David (Davit) levde på 600-tallet. Hans opprinnelige navn var Sourhan og han kom fra en fornem familie. Han var sønn av en persisk muslimsk far og en armensk kristen mor som bodde i det sentrale Persia. David deltok i den persiske hæren på felttoget i Armenia. Der fant han igjen sitt folks røtter og beundret deres tro, så han bestemte seg for å konvertere til kristendommen etter avtale med guvernøren. Han ble døpt av katolikos Anastas og fikk dåpsnavnet David. Deretter bodde han i fred som en familiefar i Armenias gamle hovedstad Dvin (Dwin, Duin, Dovin) i tretti år til han var seksti år gammel.
Men i 693 kom det en ny arabisk guvernør ved navn Abdulla som var fanatisk fiendtlig overfor de kristne og begynte å forfølge dem. Han innkalte David for å overtale ham til å vende tilbake til sin gamle tro islam. Da han nektet å svikte Kristus og sin tro, ble han utsatt for grusom tortur. Den ondsinnete guvernøren dømte ham til døden og bestemte seg for å korsfeste ham.
David gikk frivillig frem til trekorset og la seg ned på det. Blant tilskuerne var Davids hustru, som formante ham til å være lojal mot Kristi tro. Deretter led han martyrdøden på korset. Biskop Amatounie, Moushegh Mamikonian og Davids bror Artavazd tok hans døde legeme ned fra korset og gravla ham nær kirken St. Grigor i Dvin. Dette skjedde i 694 (701 nevnes også) og hans minnedag er 24. januar, men 23. desember nevnes også. I den armenske kirken er det en spesiell hymne viet til St David av Dvin.
Kilder: Infocatho, armenianchurch.ge - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 15. september 2013