Kort etter hans løfteavleggelse i 1134 ble han en av de første munkene i klosteret i Himmerod i Eifel i bispedømmet Trier i Tyskland, som Bernhard selv hadde utsett, og han ble den første abbeden. Gjennom iherdig bønn fikk han styrke til å hjelpe til med byggingen av det nye klosteret. David hadde undergjørende og andre mystiske gaver. Han tjente Gud og sine brødre med stor åndelig glede. Enhver som kom trist til ham, gikk bort lykkelig og med løftet sinn.
David døde den 11. desember 1179 i Himmerod. Til tross for sin svake helse hadde han vært 46 år i klosteret. En kult utviklet seg raskt, og den er eksisterer delvis fortsatt. Kulten ble stadfestet av generalkapitlet i 1699. Da klosterkirken i Himmerod ble sekularisert i 1802, kom Davids relikvier, som var bisatt i et marmoralter, via Trier til Belgia. Men i 1930 ble de ført tilbake til Himmerod, som ble gjenopprettet i 1922. Hans minnedag er dødsdagen 11. desember, men 1. mars og 16. april nevnes også. Mange kvinner påkalte ham for å få barn og for en vellykket fødsel.
Kilder: Benedictines, Schauber/Schindler, Infocatho, Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it, de.wikipedia.org, zeno.org, heiligen-3s.nl, Cistercian menology, zisterzienserlexikon.de - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 15. september 2013