Den hellige David levde på 500-tallet i Egypt. Han var først leder for en gruppe banditter i ørkenen ved Hermopolis. Han hadde begått mange mord og andre onde handlinger. Men etter hvert som han ble eldre, tenkte han over sitt liv og ble fylt av frykt på grunn av sine tidligere forbrytelser. Han forlot sin røverbande og gikk til klosteret i Hermopolis med den intensjon å gjøre bot for sin ondskap.
Han tryglet hegumenen (abbeden) om å akseptere ham som en av brødrene, men hegumenen nektet. Han forklarte til David at deres monastiske liv var svært strengt og det ville være langt over hans styrke. David insisterte, og til slutt avslørte han til hegumenen at han var den beryktede røveren David. Han sa at dersom de ikke aksepterte ham, ville han vende tilbake til sitt tidligere liv, og så komme tilbake og plyndre klosteret og drepe munkene.
Da lot hegumenen ham få lov til å tre inn i klosteret, og til alles overraskelse ble David en fremragende munk. Gjennom sitt harde arbeid overgikk David alle munkene. Etter en viss tid sendte Herren erkeengelen Gabriel til David for å si at Herren hadde tilgitt ham. David kunne i sin store ydmykhet tikke tro at Herren ville tilgi en så stor synder som ham på så kort tid. Da sa erkeengelen til David at han på grunn av sin tvil ville miste talens bruk. David ba om at han skulle få tillatelse til å si sine bønner, den monastiske regelen og å delta i liturgien i kirken. Dette ble innvilget, men resten av tiden var han stum.
Mot slutten av sitt liv mottok David fra Gud evnen til å utføre mirakler. Han helbredet mange syke og drev ut onde ånder. Etter å ha levd på denne måten i mange år, døde han i Herren. Hans minnedag er 6. september, men 29. desember nevnes også, egentlig minnedagen for kong David fra Det gamle testamente.
Kilder: oca.org, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 15. september 2013