Den hellige Deodatus av Blois (d. 531)

Den hellige Deodatus (fr: Dié, Dyé, Déodat) levde på 500-tallet i Gallia Lugdunensis, nå i det nordlige og sentrale Frankrike. Han kom opprinnelig fra Bourges i departementet Cher i regionen Centre. Han ble i sin tidligste ungdom munk i klosteret i Issoudun (tidligere Issoundun) i Berry under den hellige abbed Falitrus (d. 525) (fr: Phalier). Berry er et historisk fransk landskap fra middelalderen og frem til den franske revolusjonen med Bourges som hovedstad, Issoudun ligger i dag i departementet Indre i regionen Centre.

Deodatus ble vigslet til diakon og etter en tid ba han sin abbed om å få forlate klosteret sammen med presten Baldomer (Baudomirus; fr: Beaumer) for å leve som eremitter et sted utenfor klosteret. Dette fikk de abbedens tillatelse til, og de ble eremitter ved bredden av elven Loire i nærheten av Blois (Blesensis) i det nåværende departementet Loir-et-Cher i regionen Centre. Deodatus var en belest og misjonerende asket som fikk besøk av både fattige og mektige. Kong Klodvig I (481-511) oppsøkte ham og hans sønn Kildebert knelte for den hellige eremitten. Disipler samlet seg rundt ham, og snart var de førti munker. I en senere periode vokste landsbyen Saint-Dyé-sur-Loire (41500) opp rundt hans celle, fjorten kilometer fra Blois. Han døde i 531 og hans minnedag er 24. april.