Da han nådde en alder på tolv år, sendte kongehoffet ham til mongolenes ordu, det vil si deres militærleir og hovedkvarter, i Mughan i Aserbajdsjan.) Deres leder var Abaqa Khan (Abaga, Abagha), den andre mongolske herskeren (Il-khan) av det persiske Il-khanatet (1265-82) eller Ilkhanid-mongolene, etterkommere av Qubilay Khans bror Hulegu. Ettersom georgierne var under mongolsk overherredømme, ba de Abaqa Khan om å proklamere Demetrius til konge, og deres anmodning ble imøtekommet. Demetrius ble kronet i 1271 i katedralen Svetitskhoveli. En tid styrte han under regentskap av sin onkel Sadun Mankaberdeli.
I 1277-81 deltok han i hærtoget mot Egypt under Abaqa Khan, og han utmerket seg spesielt ved det andre slaget ved Homs den 29. oktober 1281. Selv om Demetrius fortsatte å bære tittelen «konge av georgiere og abkhasere, etc.», omfattet hans styre bare den østlige delen av kongeriket. Det vestlige Georgia var under herredømme av Imereti-grenen av dynastiet Bagrationi.
Full av dyder styrte kong Demetrius nasjonen med klokskap og vennlighet. Om natten pleide han å gå ut for å finne de fattige, de syke og de foreldreløse for å dele ut sin velstand til dem. Kongen benyttet seg av relativt fredelige perioder til å bygge og restaurere kirker og klostre og å styrke befestninger. Men mange av kongens store vyer ble aldri realisert, ettersom khanen konstant kalte de georgiske soldatene til våpen. Et enormt antall av Georgias fineste soldater kjempet og ble drept i khanens slag. Sart var Georgia utslitt av slag og ofringen av sine sønners blod i krigene til utenlandske nasjoner. Intern strid begynte å herje georgiske folket, og i desperasjon begynte de å plyndre landet og landsbyene som tilhørte deres egen Kirke.
Etter at Abaqa Khan døde, ble hans bror Ahmad Tegüder proklamert som ny khan (1282-84). I det andre året av hans styre konspirerte Ahmads bror Qongurdam for å styrte ham, men mislyktes. Kort tid etter gjorde Abaqa Khans sønn Arghun opprør mot sin onkel og grep tronen som Il-khan av Il-khanatet (1284-91). I 1288 underla Demetrius seg opprørsprovinsen Derbend ved Det kaspiske hav, etter ordre fra Arghun Khan. Samme år organiserte khanens mektige statsminister Bugha Chingsang (Buqa) et komplott mot Arghun, men khanen avslørte komplottet. Den 17. januar 1289 ble Bugha Chingsang henrettet sammen med de andre konspiratørene. Bugha Chingsangs sønn var gift med Demetrius’ datter Rusudan, og selv om den georgiske kongen hadde stått på vennskapelig fot med khanen, ble han nå mistenkt for å være innblandet i komplottet. Han ble beordret til den mongolske hovedstaden, ellers truet Arghun med å invadere Georgia.
Kong Demetrius gjettet straks årsaken til innkallelsen. Han sa til sitt hoff: «Khanen er svært sint og har kalt meg til seg. Jeg er sikker på at han akter å gjøre meg noe ondt, men mitt kongerike vil ligge forsvarsløst foran ham hvis jeg ikke drar. Hvor mange kristne vil dø eller bli hans slaver? Hvor mange kirker vil legges i grus? Mitt liv kan virkelig ikke være så verdifullt at jeg kunne leve og bære denne synden mens mange kristne sjeler overlates til å dø. Det er mitt ønske å dra til khanen. Guds vilje skje: dersom jeg blir drept, vil jeg være sikker på at mitt land er berget!»
Khanen ga ordre om at han skulle henrettes. Fullt ut forberedt på å møte døden ba kong Demetrius innstendig, mottok de hellige gaver og overga sin sjel til Herren. Han ble halshogd i Movakan den 12. mars 1289, og de som var til stede, ble vitner til et mirakel da solen ble mørk og et illevarslende mørke la seg over hele byen. Kongens levninger ble voktet inntil katolikos Abraam og presten Mose i hemmelighet sikret seg legemet, og med hjelp fra en gruppe fiskere fra Tbilisi, returnerte de kongen til hans hjemland. Kong Demetrius ble gravlagt i katedralen Svetitskhoveli i Mtskheta i Georgia, hvor han var blitt kronet, i gravhvelvet til sine forfedre.
Han ble kjent som «Demetrius selv-ofreren» (Tavdadebuli) og kalles også Demetrius den hengivne. Han ble helligkåret som martyr av den georgiske ortodokse kirke med minnedag på dødsdagen 12. mars (kilden oca.org oppgir minnedagen 16. mars). Han ble etterfulgt på tronen av sin fetter Vakhtang II (1289-92).
Kilder: en.wikipedia.org, oca.org, executedtoday.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 22. september 2013