Den hellige Demetrios (lat: Demetrius; gr. Δημήτριος; mod gr. Dimitrios, Dimitri) ble født en gang på 1700-tallet på øya Khios i Hellas, som da var okkupert av de tyrkiske osmanerne. Hans foreldre het Apostolos og Maroulou. Han hadde minst én bror vi vet om, den eldre broren Zannis. De to brødrene forlot sin hjemlige øy og dro til Konstantinopel, i likhet med så mange andre ortodokse kristne som ønsket å bedre sin økonomiske stilling.
I byen ble begge ansatt som kjøpmenn. Snart etter ble Zannis gift, og senere forberedte Demetrios seg på det samme da han ble forlovet. Men forlovelsen skjedde uten at verken broren eller kjøpmannsmesteren som han arbeidet hos, visste om det. Begge ble svært sinte på Demetrius og viste ham bort.
Det gjorde at Demetrius befant seg i en svært vanskelig økonomisk situasjon. Han husket imidlertid at en tyrkisk seyhulislam (Şeyhülislam, Shaykh al-Islām), en høy islamsk geistlig, skyldte broren noe penger, og nå ville han prøve å drive inn denne gjelden. I huset til denne geistlige ble han mottatt av datteren i huset, og straks hun så Demetrios, ble hun forelsket, for han var svært vakker. Listig inviterte hun ham inn for å drikke en kopp kaffe og røyke en pipe. Demetrios aksepterte invitasjonen, og da de kom inn, hørte han henne si: «Nå kan du ikke slippe unna meg. Enten vil du akseptere vår tro, eller så blir ditt hode kappet av».
Demetrius var fanget i en felle, og motvillig gikk han med på hennes forslag og ble muslim, men han var ulykkelig over hele episoden. Han ventet derfor bare på en anledning til å unnslippe situasjonen. Under feiringen av Ramadan presenterte en slik mulighet seg, og han forlot seyhulislamens hus og søkte tilflukt i hjemmet til en venn, som var ortodoks kristen. Derfra gikk han senere for å møte sin åndelige far og avlegge sitt skriftemål. Han møtte også sin bror, og en forsoning fant sted.
I mellomtiden tilbrakte Demetrios mye tid i bønn som en forberedelse til sitt kommende martyrium, som han visste han måtte gjennomgå for å viske bort synden apostasi (frafall). Men hans åndelige far mente at han ennå ikke var klar og fryktet at uten grundig forberedelse, fysisk, åndelig og mentalt, ville Demetrius bli svak og ikke klare å gjennomgå martyriet. Men Demetrius insisterte, og hans åndelige far ga ham da et svært rigorøst åndelig og fysisk program å følge. Til slutt mente hans åndelige far at Demetrius var klar. Men før han gjorde noe, ble han konfirmert på nytt og ble på nytt medlem av Den ortodokse kirke. Deretter mottok han den hellige kommunion og var klar til sin ildprøve.
Først kledde Demetrius seg som en muslim og marsjerte rett inn på kontoret til Konstantinopels kaymakam (underguvernør), og til ham sa han: «Effendi (min herre), jeg var en ortodoks kristen og på grunn av makt og press aksepterte jeg deres foraktelige religion. Men jeg var og er en ortodoks kristen og jeg øsker å dø som en ortodoks kristen. Dette er grunnen til at jeg kom hit for å erklære for deg at jeg gjorde feil og for å proklamere sannheten i min hellige tro. Så jeg bekjenner at jeg gjorde en feil, De fromme og ortodokse kristnes tro er én».
Etter å ha sagt dette, kastet Demetrios sin turban på gulvet og sto taus. For sin del beordret kaymakamen at turbanen skulle tas opp og bringes til ham, og han begynte å snakke til Demetrios med en myk og vennlig stemme. Men da han så at Demetrios ikke brydde seg om det han sa, men tvert imot modig gjorde narr av det, ga han ordre om at Demetrios skulle iføres to lenker, en rundt føttene og en rundt nakken. Deretter ble han kastet i fengsel.
Demetrios frydet seg imidlertid over alt dette, for han fikk en mulighet til å vitne om Jesus Kristus. Neste dag ble han igjen brakt for Konstantinopels kaymakam, som først forhørte ham vennlig, smigret ham og ga ham løfter dersom han bare ville holde fast på den muslimske tro. Men Demetrios avviste dette forslaget. Da begynte kaymakamen å true ham, men Demetrios svarte at han var klar og villig til å tåle all tortur for sin «gode Jesu Kristi» sak. Så sa han til kaymakamen: «Nøl ikke, men gjør hva du vil med meg, for det er derfor jeg kom hit». Kaymakamen svarte: «Er det dette du sier, at du kommer til å gå gjennom alt vi vil gjøre med deg slik at de vantro [ortodokse kristne] skal tilbe deg? Men jeg vil få ditt hode hogd av raskt så du går fortapt». Demetrios svarte: «Før du hogger mitt hode av, vil Gud avskjære ditt liv, og du vil dø som en synder og havne i helvete for alltid».
Demetrios ble da beordret tilbake til fengselet, hvor hans torturister fortsatte sitt arbeid. Imens samlet ortodokse kristne fra Khios som bodde i Konstantinopel, sammen en stor sum penger for å kunne kjøpe fri Demetrios. De var redd for at han ikke ville klare å holde ut all torturen, men vende tilbake til islam igjen og dermed skjemme ut dem alle. Men Demetrios ville ikke gå med på deres forslag, så de ga opp forsøkene på å få ham løslatt.
Kaymakamen hørte at kapudan pasja (admiral for det osmanske imperiets flåte) hadde kommet til byen, og han begynte å gjøre forberedelser for å motta ham og ønske ham velkommen, men på veien for å møte ham døde han plutselig, og på den måten ble Demetrios’ spådom oppfylt. I hele den tiden Demetrios satt i fengsel, ble det gjort forsøk på å overtale ham til å vende tilbake til islam, men til tross for alle slag og andre former for tortur, forble Demetrios trofast og sterk i sin tro på Jesus Kristus.
Da den nye kaymakamen så at Demetrios var håpløs, dømte han ham til døden. Han ble tatt med til et sted kalt Baluk Pazar, hvor han knelte rolig ned foran blokken og bøyde hodet for en av bødlenes sverd. Han ble halshogd den 29. januar 1802. Etter tre dager, da hans legeme skulle fjernes fra henrettelsesstedet, fikk ortodokse kristne ikke tillatelse til å ta med seg legemet. Foraktelig kastet muslimene det i sjøen. Men Demetrios’ legeme ble skylt i land på øya Kınalıada (gr: Proti, Πρώτη), hvor det ble gravlagt i klosterkirken der. Proti ligger i Marmarahavet og er den av Prinsøyene som ligger nærmest Istanbul (Konstantinopel), rundt tolv kilometer sør for byen. Det var den øya som mest ble brukt for eksil i Det bysantinske riket. Den mest kjente forviste var keiser Romanos IV Diogenes (1068-71) etter slaget ved Manzikert i 1071, som ble værende i Transfigurasjonsklosteret på øya.
Demetrios feires som såkalt «ny-martyr» i den ortodokse kirke med minnedag på dødsdagen 29. januar. Ny-martyrer har vanligvis blitt drept i en konfrontasjon med islam, men i de siste årene er det også helligkåret mange ny-martyrer for nazismen og kommunismen.
Kilder: Vaporis, Infocatho, heiligen-3s.nl - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 27. september 2013