Den hellige Demetrius (rum: Dimitrie; gr: Demetrios, Δημήτριος; mod gr. Dimitrios, Dimitri) levde på 1200-tallet. Han ble født i landsbyen Murfatlar, som tidligere het Basarabi (1924-65: 1980-2007), ved Donaus utløp i Svartehavet, nå i fylket Constanţa i regionen Dobrudsja i Romania, men da i Bulgaria. Han levde først et monastisk liv i området rundt den sørlige delen av Donau, men etter noen år trakk han seg tilbake til en hule i ødemarken og levde kun av det naturen stilte til rådighet.
Vi vet ikke hvor lenge han bodde i denne grotten, og heller ikke når han døde, bare at det skjedde ignorert av mennesker. Tradisjonen sier at før han døde, satt han alene mellom to steinplater, som i en kiste, som samtidig var dekket av vannet i elven. Hans relikvier forble i mange år under vann til et barn som var syk med en uren ånd, hadde en åpenbaring hvor Demetrius viste seg og sa: «Hvis dine foreldre vil ta meg ut av vannet, vil jeg helbrede deg». Foreldrene gikk til det stedet ved elven Lom som var vist i drømmen, og der fant de helgenens intakte legeme mellom to steiner.
Relikviene av Demetrius ble plassert i kirken i Basarabi. Der skjedde det mirakler, noe som gjorde hans identitet kjent for innbyggerne. Der ble de værende til 1774, da den russiske generalen Peter Saltacov ga dem til Hagi Dimitrie, en kjøpmann av makedonsk/rumensk opprinnelse. Generalen ville egentlig ta dem med til Russland, men da godseier Hagi Dimitrie insisterte, overlot han dem til ham. De ble den 13. juli 1774 høytidelig plassert i dagens patriarkkatedral i Bucuresti av metropolitt Gregor II (1760-87) under den russiske okkupasjonen av Romania (1769-74).
Han kalles Demetrius av Basarabi eller «Den hellige Demetrius den nye»(Sfantul Dimitrie cel Nou). Den hellige Demetrius den nye ble proklamert skytshelgen for Bucuresti i 1792 under metropolitt Filaret II (1792-93). På grunn av hans kult foreslo patriark Justinian Marina (1948-77) at han skulle helligkåres av den hellige synode i den rumenske ortodokse kirke. Helligkåringen skjedde i 1955 og han fikk festdag den 27. oktober.
På 1500-tallet var det Vår Frue som var skytshelgen for Bucuresti. Da hovedstaden ble flyttet dit fra Târgovişte i 1659, ble kirken i fyrstehoffet viet til Marias bebudelse. På 1700-tallet hadde Bucuresti som skytshelgen de hellige Konstantin og Helena. I 1668 ble metropolittkatedralen viet til Konstantin og Helena. Etter at levningene av Demetrius ble plassert i metropolittkatedralen i 1774, ble han skytshelgen for Bucuresti.
Siden hans ankomst til byen har St Demetrius ustanselig svart på menneskelige behov. En pest endte i 1815 da han hans relikvier ble båret i prosesjon etter anmodning fra fyrst Caragea. I 1827, under styret til Grigore Ghica, opphørte tørken som rammet byen etter at hans relikvier ble båret i gatene i Bucuresti. Og i 1831 stanset en koleraepidemi mirakuløst etter en annen prosesjon.
Hans relikvier hviler i et sølvrelikvar i patriarkkatedralen i Bucuresti, hvor tusener kommer for å ære dem på hans festdag. En ortodoks kirke ved navn St Demetrios av Bessarabia ligger i Sevilla i Andalucía i Sør-Spania og tilhører det rumensk-ortodokse bispedømmet Spania og Portugal.
Kilder: Infocatho, mpc.org.mk, crestinortodox.ro - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 27. september 2013