Den hellige Demetrios (gr. Δημήτριος; lat: Demetrius; mod gr. Dimitrios, Dimitri) ble født en gang på slutten av 1700-tallet i landsbyen Samarina (gr: Σαμαρίνα) i Pindos-fjellene i regionen Grevena i den vestlige delen av gresk Makedonia. Befolkningen der består hovedsakelig av arumenere, som også kalles vlaker. Demetrios tilbrakte flere år i bønn og faste i et kloster nær hjembyen.
I 1808 brøt det ut en oppstand inspirert av Euthymios Vlahava, men den ble nådeløst slått ned av Ali Pasja, som var hersker i området. Etter opprøret reiste munken Demetrios rundt til landsbyene i området for å hjelpe og trøste befolkningen etter det mislykkede opprøret mot tyrkerne og for å forkynne evangeliet for å gi dem håp. Men hans aktivitet tiltrakk seg noen muslimers oppmerksomhet, og de anklaget ham for å forkynne opprør, og en dag ble han arrestert.
Han ble ført for Ali Pasja i lenker og forsvarte seg og erklærte at formålet md hans forkynnelse var å styrke de kristne i deres tro på Jesus Kristus, å tilby dem håp i Herrens kjærlighet og å formane dem til å adlyde loven. Ali Pasja var ikke tilfreds med disse svarene og begynte en dialog med Demetrios:
Ali Pasja: Du forkynte Jesu Kristi kongerike og som en konsekvens vår leder sultanens fall?
Demetrios: Min Gud hersker fra evighet og til evighet og jeg respekterer den lære Han ga oss.
Ali Pasja: Hva har du på brystet?
Demetrios: Det ærverdige ikon av Hans Mor.
Ali Pasja: Jeg vil gjerne se det.
Demetrios: Det kan ikke vanæres. Gi ordre om at en av mine armer skal hogges av, og jeg skal gi det til deg.
Ali Pasja: Er det på denne måten du lager bråk? Er vi derfor vanhelliggjørere? Jeg gjenkjenner i dine ord lederen for biskopene, som inviterer russerne til å underlegge seg oss. Gi meg navnet på dine medkonspiratører.
Demetrios: Mine medkonspiratører er min samvittighet og min plikt, som forplikter meg til å trøste de ortodokse kristne og hjelpe dem til å være lydige mot deres lover.
Ali Pasja: Du mener deres lover.
Demetrios: Dette navnet glorifiserer meg.
Ali Pasja: Bærer du ikonet av Jomfruen som sies å bære stor skjønnhet?
Demetrios: Si mirakler. Vår Frelsers Mor er vår forbeder hos hennes evige Sønn og Gud. Theotókos utfører sine mirakler daglig blant oss og vi påkaller hennes daglig.
Ali Pasja: La oss se om hun vil beskytte seg. Bødler, torturer ham!
Straks gikk de løs på Demetrios, spyttet ham i ansiktet, tvang ikonet fra ham og stakk spissede bambusrør under neglene på fingrene og tærne hans. Andre nagler ble brukt til å stikke i hans armer og ben. Under alt dette hørte man fra Demetrios’ lepper: «Herre, se i nåde til din tjener. Himmelens dronning, be for oss». Da ble et jernbånd plassert rundt hodet hans og deretter strammet, noe som påførte ham ulidelige smerter. Hver gang de vred rundt, ba de ham om å navngi sine medkonspiratører. Demetrios forble taus. Deretter ble han kastet i en fengselscelle.
Senere ble torturen gjenopptatt. Han ble hengt opp ned etter føttene over et bål hvor det ble brent ved av bartrær, og da dette ikke hjalp, ble han murt inne i en vegg med bare hodet ute i friluft, uten verken mat eller drikke og ute av stand til å bevege seg. Planker tynget ned med vekter ble plassert oppå ham med intensjon å brekke hans ben. Men Demetrios holdt trofast på sin ortodokse kristne tro. Han døde etter ti dager med denne fryktelige torturensom muslimene påførte ham, og de siste ordene som kom ut av hans munn, var: «Sjel, vend tilbake til din hvile, for Herren vil velsigne deg». Det var den 18. august 1808. Han æres som martyr med minnedag på dødsdagen 18. august.
Kilder: Vaporis, Infocatho - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 27. september 2013