Vi vet ikke mye om Torfinns liv, men noen hovedpunkter og rollen i Hamar bispedømme er tydelige.
Han ble antagelig født i 1243 og var hele livet opptatt av å forsvare kirkens plass i samfunnslivet. I Norge ble dette slått fast i den såkalte sættargjerden i Tønsberg, som sikret kirkens eiendommer og fri utnevning av geistlige.
Torfinn ble biskop av Hamar i 1278 og støttet erkebiskopen i tiden som kom. Fire år senere ble begge utvist for sin motstand mot kongemakten. Skipet Torfinn var med, led skipbrudd og han kom til cistercienserklosteret Ter Doest i dagens Belgia med et lite følge og bare med det de sto og gikk i.
Torfinn døde allerede i 1285, bare 42 år gammel. Rundt 1345, seksti år etter Torfinns død, ville den daværende abbeden bygge om koret i klosterkirken, og de måtte åpne Torfinns grav. Da strømmet det en søt vellukt opp fra den og fylte hele kirken. En gammel munk, Walter de Muda, som husket Torfinn, hadde skrevet et dikt på latin på et pergamentblad som var spikret på en treplate og slått opp ved graven. Det priste biskopens resolutte godhet, hans fasthet i motgang og hans selvforsakelse og gavmildhet mot andre. Walter ble bedt om å skrive ned alt han husket om Torfinn. Et utførlig utdrag av både diktet og broder Walters biografi ble senere trykt i P.A. Munch: Det norske Folks Historie.
Biskopens dødsdag ble feiret av cistercienserne både i Belgia og Frankrike, og hans kult bredte seg fra Flandern til Norge. Klosteret Ter Doest ble ødelagt av kalvinistene i 1571. Da det lå i ruiner, lette man etter og fant levningene av Torfinn, og de ble overført til et kloster i Brügge i 1687. Da ble Torfinns minne fremdeles æret der
Torfinn opptrer i Sigrid Undsets roman Olav Audunssøn i Hestviken, hvor han fremstilles som den vennlige og medfølende biskopen av Hamar, som gjør store anstrengelser for å hjelpe bokens unge elskende, som hadde blitt nektet å gifte seg av ondsinnete slektninger.
Den hellige Torfinns minnedag er 8. januar.
Tekst: Karl Gervin og katolsk.no