Til tross for familiens motstand sluttet han seg i ung alder til dominikanerne (Ordo Fratrum Praedicatorum – OP) i Savona, hvor han ble en flittig og begavet student og en mønsterdominikaner. Straks han var presteviet, ble han berømt for sin forkynnelse i nesten alle byene i Italia, men spesielt i Lombardia og Liguria. Hundrevis av syndere angret og vendte tilbake til Gud på grunn av kraften i hans prekener. Til tross for sin berømmelse virker det ikke som om han noensinne forlot Italia.
Damian tilhørte reformgrenen i ordenen inspirert av generalmagisteren, Martial Auribelli (1453-62), som var spesielt aktiv i Lombardia. Den møttes av sterk motstand og ble til slutt oppløst i 1529, men mens den var aktiv, var den en kraft for restaureringen av religionen og reformen. Av denne grunn beordret pave Pius II (1458-64) at reformen skulle innføres i klosteret i byen Reggio Emilia i provinsen ved samme navn i regionen Emilia Romagna i Nord-Italia, og Damian fikk i oppdrag å gjennomføre dette.
Der døde han i 1484. Nesten umiddelbart etter sin død ble han gjenstand for en from kult på grunn av de miraklene som skjedde ved hans grav i kirken San Domenico i Reggio Emilia. Han ble saligkåret den 4. august 1848 ved at hans kult ble stadfestet av den salige pave Pius IX (1846-78). På det tidspunkt var hans kult velkjent og hans relikvier var spredt vidt omkring. Hans minnedag er 26. oktober. Blant hans skrifter som har overlevd, er et sett med prekener for kirkeåret og helgenfestene og en bok med fromme meditasjoner.
Kilder:
Attwater/Cumming, Butler (X), Benedictines, Dorcy, Index99, KIR, Patron Saints
SQPN, santiebeati.it, zeno.org, saintwiki.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 30. juli 2000