De hellige Indrakt og Dominika av Glastonbury og deres ni ledsagere (d. ~700?)

Den hellige Indrakt (Indract; lat: Indractus, Indrectus, Hindrachus) er en helgen vi har svært få historiske opplysninger om. Historikeren William av Malmesbury (ca 1080-1143) nevner hans relikvier blant de mange helgener som Glastonbury hevdet å ha i sin besittelse. Glastonbury var et kloster av enestående elde og med et strålende bibliotek. William brukte en kilde på folkespråket som nå er gått tapt, og den beskriver Indrakt som sønnen av en irsk konge. Indrakt er nesten sikkert en engelsk form av det vanlige irske navnet Indrechtach. Han skal ha vært from og gudfryktig og av underfull mildhet og hellighet, som sammen med sine ni (syv?) reisefeller falt i bakhold for en røverbande og ble drept, slik at «den godtroende oldtiden betraktet dem som martyrer». Dette skal ha skjedd rundt 700 (710?) og de skal ha blitt gravlagt i Glastonbury.

En gammel legende sier at Indrakt var en irsk høvding som ble den 21. abbeden på Iona. I 854 dro han av gårde fra Cornwall eller Somerset på en valfart til Roma sammen med sin søster Dominika (Drusa) og ni andre irske ledsagere. Da de kom tilbake, ville de besøke «det andre Roma», som Glastonbury ble kalt, og der ble de drept for sin tros skyld av hedenske saksere. En sterk kult oppsto umiddelbart.

En senere legende gjør dem til samtidige med den hellige Patrick (385-461). En annen biografi sier at Huna, kongens hoffmann, drepte dem fordi han trodde de hadde med seg gull. Stedet for deres død var Hwisc, som er enten Huish Episcopi eller Shapwick i Somerset, ikke langt fra Glastonbury. En versjon sier at de i 689 seilte opp elven Tamar i Cornwall (forbi Plymouth), og ble drept på det stedet hvor Dominika har gir sitt navn til kirken Saint Dominic. Den nåværende kirken er konsekrert i 1259. I 1959 ble det gamle shippingkontoret ved Halton Quay (hvor de trolig ville ha gått i land) konsekrert som et anglikansk kapell for den hellige Indrakt, og i sommermånedene holdes det aftensang der. Irske tekster viser at en abbed Indrechtach av Iona (Ionas 21. abbed) ble martyrdrept blant sakserne den 12. mars 854 da han kom tilbake fra en valfart til Roma. En annen variant sier at Indrakt fraktet korn tilbake til Irland for å lindre en hungersnød.

Den hellige kong Ine av Wessex (688-726) overførte deres relikvier til Glastonbury, hvor de ble gravlagt på venstre side av alteret i den berømte Old Church, som ble ødelagt av brann i 1184. På høyre side lå den hellige Patricks skrin, siden Glastonbury hevdet å ha hans relikvier. Men legenden om at Patrick tilbrakte sine siste år som abbed i Glastonbury, er helt uten grunnlag. Klosterkirken var først viet til Maria og Patrick og ble betjent av irske munker så sent som på 900-tallet.

Det finnes en tradisjon som sier at både Patrick og den hellige Brigida tilbrakte en tid i Glastonbury, og det er et distrikt kalt Beckery, hvor Brigida angivelig skal ha grunnlagt et kloster ved foten av Weary-all Hill. Det var ved messen i kapellet for Maria Magdalena der, i henhold til historien til John av Glastonbury, at kong Arthur hadde visjonen av korset og Vår Frue med Jesusbarnet, som minnes i klosterets våpen. En annen irsk helgen som også hevdes å ha besøkt Glastonbury, er Benignus, lokalt kjent som St. Bennings, som var tjener og etterfølger til Patrick. Han slo seg ned i Meare fem kilometer vestover, hvor han døde, og hans legeme ble overført til klosteret i 901, rundt 400 år senere.

Disse irske forbindelsene kan godt ha vært en tilleggsattraksjon for Indrakt og hans medpilegrimer, som slo seg ned i distriktet Shapwick. Befolkningen der var hedninger og trodde at følget var rike kjøpmenn, men deres bagasje inneholdt bare persille og andre frø som de skulle ha med tilbake til Irland, og deres pilegrimsstaver hadde spisser av messing, ikke gull. Da de innfødte hadde drept dem, kastet de deres legemer i et dypt hull, men en lyssøyle oppsto om natten og avslørte graven til de kristne martyrene. Deres legemer ble tatt opp og gravlagt i klosteret på 700-tallet under restaurasjonen under kong Ina.

William Worcestre (ca 1415-85) nevner at Indrakts legeme lå i Shepton Mallet i 1478, og på det tidspunkt var anslaget over hans ledsagere steget til hundre.

På 700- og 800-tallet aksepterte mange irer frivillig eksil og ble kalt pilegrimer, så det er ikke noe umulig i de rene fakta i historien om Indrakt. Det er verdt å merke seg at han i det irske martyrologiet fra Tallaght (ca 800) beskrives som en martyr for sin tros skyld i Glastonbury, og hans navn opptrer også i et litani fra 1000-tallet, som trolig stammer fra Glastonbury. Alt i alt synes det ikke å være noen grunn til å tvile på hans eksistens, men påstandene om at han skal ha vært martyr i en eller annen form, må betraktes som tvilsomme.

Det er imidlertid ikke sikkert at Dominika fulgte sin bror til Roma og ble drept sammen med ham i Shapwick. Kirken St Dominick i Cornwall er viet til henne og står på stedet for hennes klostergrunnleggelse. Det er trolig at hun der hadde en kongregasjon av fromme kvinner under seg. Kirken ble gjenvigslet den 18. mai 1263 av biskop Bronescombe til Sancta Dominica.

Gruppens minnedag er 5. februar, hvor bollandistene også plasserer Indrakt, men mange kilder skriver også at hans minnedag er 8. mai.