Portretter var gjerne et autoritativt dokument for historien om de gamle biskoper, men forsømmelsene i årenes løp gjorde at navnene delvis forsvant, og bare 25 navn kan nå leses. På slutten av 1500- og begynnelsen av 1600-tallet ønsket biskopene Bonomi og Ferrero å transkribere dem for å lage en katalog over bispedømmets biskoper. Arbeidet ble ytterligere vanskeliggjort av spredningen av arkivdokumenter som skjedde under de barbariske invasjonene, spesielt i langobardenes epoke.
Det lille som er kjent om biskopene av Vercelli som levde fra midten av 400-tallet til begynnelsen av 800-tallet, kommer fra gravinskripsjoner, noen lokale liturgiske bøker, dokumenter fra andre kirker og notiser i den sekulære historien. Så selv om lite er kjent om Discolius, var han den fjerde i serien av portretter, etter de hellige Eusebius, Limenius og Honoratus, og hans episkopat var i det andre tiåret av 400-tallet. Hans navn kom ikke fullt frem under det gamle portrettet, faktisk kan man bare se bokstavene «... colius». I noen lister står han derfor oppført som Celio. I et gammelt litani i den eusebianske liturgien ble han kalt «St. Duscolius», som lokale historikere har identifisert med Discolius. I biografien om biskop Honoratus er han nevnt kort under navnet Duscelio, men dette er feil, fordi navnet er nevnt flere ganger som Discolius i gamle romerske sanger.
Selv om det ikke er bevart noen kult, er Discolius og den hellige biskop Simplicius oppført sammen i den autoritative Bibliotheca Sanctorum, og siden Simplicius ble oppført den 12. august, antas det at Discolius ble feiret på samme dag.
Kilder: santiebeati.it - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 15. april 2014