Den salige Diégo (lat: Didacus) av Mendieta ble født rundt 1507 i Spania. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster i Medina del Campo i provinsen Valladolid i regionen Castilla y León.
Han ble i 1576 valgt til abbed av Medina, og han ble den siste abbeden som var valgt på livstid. For i 1579 trådte han spontant tilbake, og det ble innført en treårig regjeringstid for abbeder. Han ble gjenvalgt for en ny treårsperiode i 1582. Diégo var en overbevist tilhenger av ordensreformen som var gjennomført på oppdrag av den hellige pave Pius V (1566-72). I tillegg var han ordenens generalvisitator i andre klostre og også abbed med treårig embetstid i noen klostre. Overalt innførte han den nye disiplinen med mildhet, men besluttsomhet. Han var en ydmyk apostel, lydig og fredsommelig.
Diégo døde i 1588, 81 år gammel. Hans medbrødre og det kristne folk æret ham som hellig, og en mengde mennesker samlet seg til hans begravelse og trengte seg sammen rundt hans legeme for å sikre seg en bit av ordensdrakten som relikvie. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag 10. november.