De hellige martyrene Dionysius, Andreas, Peter, Paulus og Kristina led martyrdøden under keiser Decius (249-251).
Dionysius, Nikomakos og de to soldatene Andreas og Paulus, som hadde blitt overført fra Mesopotamia, ble stilt for retten. De bekjente alle sin tro på Kristus og nektet å ofre til avgudsbildene, så de ble torturert. Til alle de kristnes store sorg klarte ikke Nikomakos å holde ut. Han fornektet Herren Jesus Kristus og gikk inn i et hedensk tempel for å ofre. Han falt da sammen i et fryktelig anfall av vanvidd og døde mens skummet sto rundt munnen hans og han rev skinnet av sitt legeme med sine tenner.
Den sekstenårige jomfruen Kristina ropte: «Du forbannede og fortapte mann! I stedet for å gjennomgå smerte i en eneste time, har du gjort deg fortjent til evig pine!» Prefekten ga ordre om å gripe denne jomfruen. Da han fikk vite at hun var kristen, ga han henne til utsvevende menn for deres fornøyelse. Men en engel viste seg i det huset hvor de hadde tatt med jomfruen. Vettskremte over dette fryktelige synet, ba de gråtende mennene om jomfruens tilgivelse og ba henne om å be om at Herrens vrede ikke måtte ramme dem.
Morgenen etter ble Dionysius, Andreas og Paulus igjen brakt for prefekten. Fordi de bekjente tro på Kristus, ble de overgitt til hedningene for å bli drept. De bandt de hellige etter føttene, trakk dem til retterstedet og steinet dem til døde. Det skjedde i Ancyra i Galatia i Lilleasia, nå Tyrkias hovedstad Ankara. Da Kristina så deres mot, sprang også hun opp for å dø som martyr. Hun ble halshogd etter prefektens ordre.
Kilder: oca.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 14. april 2014