Den hellige Dionysios (lat: Dionysius) levde i det første århundret i Aten i Hellas. Han var medlem av domstolen Areopagosrådet og ble derfor kalt Dionysios Areopagita. Mens den hellige apostelen Paulus rundt åt 51 ventet i Aten på sine hellige ledsagere Silas og Timotheos, ble han invitert til å tale til rådet på deres møtested, klippen Areopagos (gr: Areios Pagos; Ἄρειος Πᾶγος; lat: Areopagus) eller «Ares’ høyde» nordvest for Akropolis. Han holdt da sin berømte forelesning om den ukjente Gud og snakket om legemets oppstandelse. Da mistet atenerne interessen, og noen gjorde åpent narr av ham. Men noen ble omvendt og ble Paulus’ disipler, blant dem Dionysios, kvinnen Damaris og andre (Apg 17,23-34).
Dette er alt som med sikkerhet er kjent om Dionysios. Den berømte kirkehistorikeren Eusebius av Caesarea (ca 260-340) aksepterte den gamle tradisjonen fra den hellige Dionysios av Korint at Dionysios ble den første biskopen av Aten (Eusebius, Historia ecclesiastica, III, 4), mens andre tidlige skribenter forteller at han døde som martyr rundt år 95. Basilios’ menologium (kalender med helgenbiografier) legger til at han ble brent levende i Aten rundt år 95 under keiser Domitians (81-96) forfølgelse. Det er helt usannsynlig at han noen gang forlot Hellas. Hans fest feires i den bysantinske og andre østlige riter. De gamle kalenderne angir hans festdag til 3. oktober, som fortsatt blir feiret i de bysantinske og syriske kirkene.
Fra 600-tallet og fremover ble hans navn knyttet til steder utenfor Hellas, slik som Calabria i Sør-Italia. Uheldigvis ble han på 800-tallet blandet sammen med den hellige Dionysius av Paris (Saint-Denis). Han ble også feilaktig tilskrevet arbeidene til en ukjent kirkelig skribent sent på 400-tallet som hadde tilskrevet dem Dionysios Areopagita for å gi dem falsk apostolisk respektabilitet, derfor ble han kalt Pseudo-Dionysios. Disse skriftene ble høyt verdsatt i middelalderen, og er fortsatt regnet som verdifulle på egne forutsetninger.
Det opprinnelige Martyrologium Romanum og det romerske breviaret aksepterte denne sammenblandingen, som det ikke ble satt spørsmålstegn ved før på 1500-tallet, selv om det er verdt å merke seg at så tidlig som på konsilet i Konstantinopel i 533 ble de avvist som falsknerier av biskopen av Efesos. Dionysios’ minnedag var derfor i vest 9. oktober, samme dag som Dionysius av Paris. Nå er den katolske minnedagen 3. oktober, de ortodokse minnes ham 3. oktober og 4. januar, mens armenerne minnes ham den 3. oktober med liturgisk feiring på femte torsdag og sjette lørdag etter søndagen for Korsets opphøyelse.
Dionysios står ikke på biskop Dorotheus av Tyrus liste over «Jesu Sytti disipler» i henhold til Den ortodokse kirkes tradisjon. Men noen ganger regnes to ekstra disipler blant de sytti, slik at tallet kommer opp i 72. (Antallet disipler er 70 i manuskripter fra Alexandria og Caesarea, men noen av de eldste håndskrifter fra Alexandria vesten (Roma) har 72, både i Luk 10,1 og i Luk 10,17.) Dionysios er den første av disse «ekstra» disiplene og står som nr. 71 på den utvidete listen.
Kilder: Attwater/Cumming, Lodi, Butler (X), Benedictines, Delaney, Bunson, KIR, CSO, Patron Saints SQPN, Infocatho, Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 27. januar 1999