De hellige Dionysia og Majoricus av Vita og fem ledsagere (d. 484)

Den hellige Dionysia ble født en gang på 400-tallet i Tunis i Nord-Afrika. Hun var usedvanlig vakker, men utmerket seg enda mer ved sin gudfryktighet. I 484 forviste den arianske vandalkongen Hunerik (477-84) de katolske biskopene fra sine bispeseter og begynte en voldsom forfølgelse av katolske kristne. Dionysia, som var enke og en overbevist kristen, led martyrdøden samme år sammen med andre kristne i Vita i provinsen Byzacena (nå i Tunisia).

Hun ble oppfordret av kong Hunerik til å gå over til arianismen, men det avviste hun energisk. Hun ble da først pisket til blods på torget (Forum) så hele kroppen var dekket av sår. Da hennes lille hellige sønn Majoricus så moren bli pint på denne måten, begynte han å gråte, men da sa hun til ham: «Min sønn, glem ikke at vi er blitt døpt i Den hellige Treenighet. Vi må ikke miste vår frelses drakt, så han som innbyr til bryllupsfesten finner oss uten bryllupsklær og kaster oss ut i det ytterste mørke».

Gutten ble styrket av hennes ord og gikk sin egen grusomme martyrdød i møte med stor styrke. Dionysia ble brent levende sammen med sin søster Dativa. Sammen med dem led minst fire andre martyrdøden. Søstrenes fetter Emilian, som var lege, og den bysantinske munken Tertius ble flådd levende. Fanatikerne synes å ha moret seg med å spekulere ut merkelige drapsmetoder for resten av den heroiske gruppen, inkludert lille Majoricus samt to ved navn Leontia, datter av biskop Germanus av Perade eller Paradana, og Bonifatius, trolig biskop av Sicilibba i Tunis, som fikk innvollene dratt ut. Deres martyrium skjedde en 6. desember rundt 484 i Kartago, i dag en forstad til Tunis i Tunisia.

Vår eneste kilde er en autentisk skildring av deres martyrium som ble skrevet av den samtidige biskop Viktor av Vita: Historia persecutionis Africanae Provinciae, temporibus Geiserici et Hunirici regum Wandalorum. Han skriver at nesten 5 000 kristne led martyrdøden for sin troskap til konsilenes tro. Disse martyrenes minnedag i Martyrologium Romanum er 6. desember.

Dagen etter minnes flere martyrer fra samme forfølgelse: Den hellige Servus, som ble drept i Thurbobo, og andre martyrer, inkludert en ung mor ved navn Victoria som ble drept i Cucusa.

Emilian ble i senmiddelalderen spesielt æret i Napoli, hvor hans relikvier ble brakt av afrikanere i eksil. På slutten av 1300-valgte foreningen av farmasøyter ham til sin skytshelgen sammen med den hellige Pellegrinus og bygde en kirke til hans ære.