Med tiden bestemte han seg for å reise til Det hellige land via hovedstaden Aten. Der ba erkebiskopen av Aten ham om å bli biskop av Egina (Aegina; gr: Aigina; Αίγινα) og Poros, og han aksepterte av lydighet, selv om han foretrakk det monastiske liv og eremittisk ensomhet. Etter ett år gikk han av og vendte tilbake til sitt øykloster hvor han levde resten av sine dager som abbed. Mange av gjerningene i hans liv ble fulgt av mirakler. I 1579 ble bispesetet på Zakynthos vakant, og patriarken av Konstantinopel utnevnte erkebiskop Dionysios til erkebiskop av Zakynthos, og han fortsatte i denne stillingen inntil en permanent erkebiskop ankom.
En mann kom til Dionysius’ celle og tryglet ham om å gjemme ham fra hans forfølgere. Da Dionysius spurte ham om hvorfor han ble forfulgt, fortalte mannen ham at han hadde drept en mann. Morderen visste ikke at han hadde drept Dionysius’ egen elskede bror Konstantin. Dionysius sørget stort over broren, men han skjulte mannen og overga ham ikke til loven. I stedet instruerte han ham og fikk ham til å angre. Ifølge lokal tradisjonen angret morderen senere og ble selv munk i det samme klosteret.
Dionysius hviler i den kirken som bærer hans navn på Zakynthos, hvor det å åpne hans grav ofte finnes umulig. Det virker som dette fenomenet skjer når Dionysius er ute og utfører mirakler. Etterpå, når graven kan åpnes, finner man tang ved hans føtter og hans tøfler er tynnslitte. Faktisk må hans tøfler stadig skiftes ut fordi de slites så mye. De gamle tøflene blir kuttet opp, og bitene deles ut til pilegrimer. Han ses ofte i live og gående. Andre «gående helgener» fra De ioniske øyer er de hellige Spyridon av Trimythous Undergjøreren fra Korfu og Gerasimos fra Kefalonia.
I 1717 flyttet munkene i klosteret Strofades helgenens relikvier og plasserte dem inne i en metokhi (gr: μετόχι; bygning i en religiøs institusjon) i Kalliteros for å beskytte ham fra diverse ødeleggende invasjoner av pirater i området. Under piratinvasjonen i 1717 ble begge helgenens hender kuttet av piratene, men på grunn av et mirakel klarte de ikke å ødelegge hele kroppen. Alle hans relikvier er fortsatt i graven. Senere ble det bygd en kirke til hans ære i området Ammos og kortvarig omgjort til kloster. Senere, i 1764, ble kirken i klosteret ombygd, og i 1854 ble et spir bygd på kirken. I 1893 ble alt dette ødelagt av et større jordskjelv og en midlertidig kirke ble bygd for å huse helgenen inntil det i 1925 fant sted en grunnleggingsseremoni for å bygge opp igjen en jordskjelvbestandig kirke, som ble fullført i 1948. I 1953, da det neste større jordskjelvet rammet øya, forble kirken uskadd og ble brukt som et tilfluktssted for de hjemløse. Tre år senere ble et nytt kloster bygd for å erstatte ruinene, og det har siden hatt navnet «Det hellige klosteret Strofades og St Dionysios».
Kilder: Infocatho, en.wikipedia.org, orthodoxwiki.org, oca.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 15. april 2014