Den hellige Dismas (d. 33)

Den hellige Dismas (Desmas, Dysmas, Dimas) er det navnet som Nikodemus-evangeliet ga «den gode røveren» som hang på korset ved siden av Jesus på Golgata. Den andre røveren fikk navnet Gestas/Gesmas. Noen forfattere ga dem navnene Zoathan og Chammatha, mens andre igjen kaller den gode røveren Gesmas og den onde Jesmas. Evangelisten Lukas forteller:

En av forbryterne som hang der, spottet ham også og sa: «Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!» Men den andre bebreidet ham og sa: «Frykter du ikke Gud, enda du har samme dom over deg? For oss er dommen rettferdig, vi får bare igjen for det vi har gjort. Men han har ikke gjort noe galt.» Og han sa: «Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!» Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i Paradis.» (Luk 23,39-43)

Man mente tradisjonelt at Frelserens ord ved den anledning betydde at røverens frelse var sikret og at han dermed kunne anropes som helgen. Dermed var dette den første helligkåring, foretatt av Kristus selv. Men bortsett fra det, vet man ingen ting om ham. Dismas’ ord på korset: «Jesus, husk på meg når du kommer med ditt rike!» har en fremtredende plass i den bysantinske messen.

Liturgien på hans minnedag kan kanskje gi oss et bilde av ham:

Introitus: Min sjel lenges etter Herren, * mer enn vekteren lenges etter morgenrøden. (Sal 130,6) Jeg frydet meg da de sa: * «La oss gå opp til Herrens hus.» (Sal 122,1)

Lesning: Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke at den ugudelige skal dø, men at han skal vende om fra sin onde ferd og leve. Vend om, vend om fra det onde livet dere fører! Hvorfor vil dere dø, israelitter? Du menneske, si til dine landsmenn: Når den rettferdige synder, kan hans rettferd ikke berge ham. Og når den ugudelige vender om fra sin ondskap, skal hans ondskap ikke felle ham. Den rettferdige kan ikke leve ved sin rettferd når han synder. (Esek 33,11-12)

Evangelium: Luk 23,39-43 (se over)

Kommunionsvers: Salig den hvis overtredelser er forlatt, * hvis synd er tilgitt. / Salig det menneske som er uklanderlig for Herren, * som er funnet uten svik. (Sal 32,1-2)

Navnet Dismas kommer av det greske ordet dysme (døende) i det apokryfe Nikodemus-evangeliet. Et arabisk «Barndommens Evangelium» (Evangelium Infantiae Christi), som var svært populært i vesten i middelalderen, utbroderer historien videre ved å hevde at Den gode røveren var identisk med Titus, et medlem av en røverbande som tok Den hellige Familie til fange på flukten til Egypt, mens den onde røveren ble kalt Dumachus. Men de satte dem senere fri, etter at Titus skal ha betalt Dumachus førti drakmer, og da forutsa den nyfødte Jesus at de begge skulle korsfestes sammen med ham i Jerusalem og at Titus/Dismas skulle bli med ham til Paradis.

I middelalderen kom Dismas til å bli betraktet som en spesiell skytshelgen for tyver og fanger, spesielt de som er dømt til døden. Han minnes i Martyrologium Romanum den 25. mars, som ifølge tradisjonen er hans og Frelserens dødsdag i år 33, som Tertullian og Augustin forteller. Østkirken minnes «Den gode røveren» den 23. mars, men 12., 23. og 27. oktober nevnes også som minnedag. Hans attributt er et stort kors. Han æres spesielt på Kypros og Bologna – til Kypros skal hans kors ha kommet og til Bologna ulike deler av korset. Tverrbjelken fra hans kors oppbevares i basilikaen Santa Croce in Gerusalemme i Roma. Han ble også spesielt æret av fransiskanerne.

Se The Arabic Gospel of the Infancy of the Saviour.