Den salige Modestinus Mazzarella (1802-1854)

Den salige Modestinus (it: Modestino) ble født som Dominikus Mazzarella (it: Domenico) den 5. september 1802 i Frattamaggiore i bispedømmet Aversa i provinsen Napoli i regionen Campania i Italia. Han kom fra en beskjeden arbeiderklassefamilie og var fjerde barn av seilmakeren Nicola Mazzarella og hans hustru, veversken Teresa Esposito. Han ble døpt dagen etter med navnene Domenico Nicola. Han viste stor religiøs iver og tjente som altergutt. Han var spesielt influert av presten Francesco D'Ambrosio. Som 18-åring begynte han på seminaret i Aversa på anbefaling av biskop Agostino Tommasi, som hadde blitt imponert av hans nidkjærhet. Etter sin velgjørers død i 1821 fortsatte Dominikus prestestudiene hjemme.

Han bestemte seg for å bli fransiskaner i Grumo Nevano. De tilhørte den grenen av ordenen som var reformert av den hellige Peter av Alcántara (1499-1562). Ordenen kalles også alcantarinerne og forkortes OFMAlc eller OFMDisc (Ordo Fratrum Minorum Discalceatorum [Excalceatorum, Alcantarinorum] eller OFM Strictoris [Strictissimae] Observantiae Discalceatorum).

Han ble i 1822 ikledd drakten, og han tok ordensnavnet Modestinus av Jesus og Maria. Han tilbrakte det første året i novisiatet i Santa Lucia i Napoli. Den 27. november 1824 avla han sine løfter, og etter studier i filosofi og teologi ble han presteviet den 22. desember 1827 i Aversa.

P. Modestinus arbeidet som predikant og hørte skriftemål, og han ble også en eksemplarisk guardian (superior) i fransiskanerklostrene Mirabella Eclano i Avellino og Pignataro Maggiore i Caserta. I 1839 ble han overført til Santa Maria della Sanita i et av de folkerike slumkvarterene i Napoli, og der skulle han bli resten av livet. I Napoli gjorde han svært mye for de fattige og syke. Han utmerket seg i sin nidkjærhet i forsvaret av det nyfødte liv og i å spre andakten for Vår Frue av Gode råd.

Han døde den 4. juli 1854 i Napoli i Italia etter at han fikk kolera mens han hjalp ofrene for en epidemi. Hele Napoli sørget.

Hans saligkåringsprosess ble åpnet i 1891. Den 9. juni 1983 ble hans «heroiske dyder» anerkjent og han fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 23. desember 1993 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hans forbønn. Han ble saligkåret av paven den 29. januar 1995 i Roma. Hans minnedag er 24. juli, men dødsdagen 4. juli nevnes også.