Den hellige Domitian (it: Domiziano; fr: Domitien) ble født rundt 347 i Roma i Italia. Han stammet fra fornemme og kristne foreldre, Philippus og Marcianilla, og de bevarte sin katolske tro midt blant arianere. Men de måtte lide mye for sin tros skyld, og arianerne drepte Philippus og Marcianilla døde av sorg, slik at Domitian ble foreldreløs i ung alder. En tid var han usikker på om han skulle tre inn i den geistlige stand eller forbli i legstanden. Til slutt bestemte han seg for den geistlige, og han solgte alt han eide, løslot alle farens slaver eller tjenere, ga pengene til de fattige og valgte den monastiske stand.
Men da han hørte at keiser Julian den Frafalne (361-63), som fulgte etter arianeren Konstantius og ville gjeninnføre hedendommen i Romerriket, gikk med tanker om å tvinge alle munker inn i soldatstanden, flyktet han fra Roma og dro sjøveien til Marseille i Gallia Lugdunense (Sør-Frankrike). Der var han en tid på Lérins, hvor han ble munk og prest. Deretter dro han til Arles med den hellige Hilarius, og deretter dro han ut i ødemarken og levde som eremitt i Bebron, nå Saint-Rambert-de-Joux.
Ifølge Martyrologium Romanum var han den første som levde som eneboer i dette området. Men der bodde også en svært fornem og rik mann ved navn Latinus, som var gift med en viss Syagria og var tilhenger av arianismen. Domitian omvendte ham til den katolske tro og kom hos ham i en slik gunst at han mottok anselige eiendommer i gave av ham. Da disipler samlet seg rundt ham, grunnla han et kloster på den eiendommen han hadde fått av Latinus. Han ble selv abbed i dette klosteret St Rambert (eller Ragnebert) i Jura (apud Segusianos).
Kildene om Domitians liv er imidlertid svært upålitelige. Han døde i høy alder i 440 og hans minnedag i Martyrologium Romanum er 1. juli.
Kilder: Benedictines, Bunson, CSO, Patron Saints SQPN, santiebeati.it, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 31. mars 2014