Ofte reddet han sine undersåtter fra nød og fare, ja overleveringen forteller sågar at han var «hele nasjonens redningsmann». Han var en slektning av keiser Maurikios (582-602), og gjennom keiserens og keiserinnens gunst fikk han store rikdommer. Med dem bygde han kirker og fattighus. Ettersom Domitian kombinerte politisk dyktighet med et asketisk liv, sendte keiser Maurikios ham til Persia, hvor han støttet keiser Chosroës, som var blitt drevet bort av en av sine sønner, kronrøveren Varanes. Takket være Domitians inngripen kunne Chosroës få tilbake sin trone og ble venner med keiseren av Bysants. Men Domitians forsøk på å omvende ham til kristendommen lyktes ikke. Han informerte den hellige pave Gregor I den store (590-604), som han korresponderte med, om dette nederlaget
Da han kom tilbake fra Persia til Konstantinopel, ble han utnevnt til keiserens åndelige veileder, slik at han ikke kunne se etter sin kirke i Melitene. I 597 ble keiser Maurikios syk og utnevnte Domitian til sin testamentfullbyrder. Men Domitian døde før ham, den 10. eller 11. januar 602, og han ble gravlagt i Apostelkirken i Konstantinopel. Hans relikvier senere brakt til Melitene. Hans minnedag er 10. januar. Keiseren døde den 27. november 602 i Kalkedon.
Kilder: Infocatho, Bautz, santiebeati.it, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 31. mars 2014