Den hellige Domnoc, eller Modomnoc med det vanlige irske prefikset mo- for hengiven aktelse, var en disippel av den hellige David av Wales. Nesten alt det vi vet om ham er fra den svært sene biografien om David. Slike notiser som fortsatt eksisterer om ham, har blitt samlet av John Colgan i hans Acta Sanctorum Hiberniae under 13. februar.
Domnoc var sønn av Saran ap Tighernach, som nedstammet fra Niall av de ni gisler. Hans bestefar var bror av Murtagh mac Erca, som var konge av Irland (513-33). Tighernachs halvbror var bestefar til den hellige Kolumba av Iona. Hvordan det skjedde at Domnoc ble overgitt til David for å bli utdannet, vet vi ikke. I Giraldus Cambrensis’ biografi om David, oppgir hans navn som Mandabnaucus.
En dag var Domnoc opptatt med oppsynet av arbeiderne som var ansatt på en av veiene som går ned i dalen Alun, irettesatte han en arbeider som var doven. Mannen hadde et redskap i hånden, og i raseri truet han Domnoc med det. Heldigvis var ikke David langt unna, og arbeideren skjønte sitt eget beste og slo ikke med det.
Etter at Domnoc hadde vært en god del år hos David, bestemte han seg for å vende tilbake til Irland. Men da han gikk om bord på skipet, fulgte en stor sverm av bier etter ham og slo seg ned på baugen på skipet hvor han satt. Men han likte ikke at det kunne se ut som om han stjal biene, så han vendte tilbake til David, men svermen fulgte ham igjen. David bød ham å gå og ta biene med seg. Nok en gang fulgte svermen ham til båten, og han brakte den med seg over til Irland. Giraldus sier at fra da av trivdes ikke bier i Mynyw (Wales) og ble utryddet der. Men det er sikkert at de trives der igjen i dag.
Domnoc slo seg til i Lan Beachaire, «kirken til birøkteren», nå Bremore nær Balbuggan i grevskapet Dublin. Men hans viktigste kirke var Tiprad-Fachna eller Tibrach ved elven Suire i baroniet Iverk i grevskapet Kilkenny. Om Domnoc virkelig brakte med seg bier over havet, eller om det er et bilde på en sverm av travle munker, er umulig å vite.
Domnoc eller Modomnoc minnes den 13. februar i den hellige Óengus’ Félire, i kalenderen i Cashel, martyrologiene fra Tallaght, fra Donegal og fra O’Gorman, og kalenderen fra Drummond.
Kilder: Baring-Gould (4) - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 5. mai 2014