Den hellige Donatus (it: Donato) ble født i 1179 i Ripa Candida (nå Ripacandida) ved Venosa i provinsen Potenza og bispedømmet Rapallo i regionen Basilicata i Sør-Italia. Han ville som fjortenåring gå i kloster, men han ble bedt om å komme tilbake når han var femten. Han kom tilbake som avtalt, og han sluttet seg i 1194 til benediktinerne (Ordo Sancti Benedicti – OSB) i deres kongregasjon av Montevergine, en kongregasjon grunnlagt av den hellige Vilhelm av Vercelli (1085-1142), «Benediktinerkongregasjonen Montevergine – OSBMont», som også kalles benediktinereremitter eller vilhelmitter etter sin grunnlegger. Donatus ble novise i klosteret San Onofrio i Petina i provinsen Salerno. Til de andre brødrenes forbløffelse utøvde han ikke bare den innførte strengheten, men la til andre øvelser av selvtukt. Han ble engasjert i fysisk arbeid som å passe dyrene og dyrke vingårder og åkre.
Donatus døde den 17. august 1198, nitten år gammel, etter en alvorlig sykdom. Abbeden og de omstående munkene så en lysstråle gå ut av den døendes munn. Innbyggerne i Ripacandida ønsket å få hans levninger tilbake, og etter krav fra hans foreldre fikk de ønsket oppfylt i 1202. Da ble hans levninger ført til Ripa Candida. Prosesjonen startet fra klosteret Massadiruta, men stanset i Auletta i Salerno i bispedømmet Conza i kongeriket Napoli, hvor de ble stoppet av den fromme befolkningen. Da de forlot byen, fikk den et tydelig minne om helgenen, nemlig hans høyre arm. Denne relikvien er fremdeles bevart i sognekirken i Auletta.
Den 25. februar 1758 stadfestet Rituskongregasjonen i Vatikanet hans kult «fra uminnelige tider», med et eget officium tillatt for Auletta, Ripacandida, Melfi og Rapolla. Han feires på disse stedene og i Montevergine den 17. august, og han feires også i ordenen. Han er nå den fremste skytshelgenen for Ripacandida. Der bruker de diminutivformen Donatello for å skjelne ham fra den hellige biskop og martyr Donatus av Arezzo.
Den eldste ikonografiske avbildningen er en klokke fra 1501, som ble bevart i klosteret San Onofrio. Der er helgenen avbildet med en lilje i sin venstre hånd, og i høyre breviaret, og ved føttene har han en rev. Den vakreste avbildningen av helgenen er et lite kobbertrykk fra 1700-tallet, som er bevart i klosteret Montevergine.
Kilder: Benedictines, Bunson, CSO, santiebeati.it, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 27. april 2014