Den hellige Doukas var en ung kristen fra Mytilene (gr: Μυτιλήνη), en by på øya Lesbos (noen kilder skriver Mitylene). Han ble skredder i Konstantinopel, hvor han hadde stor suksess og arbeidet spesielt for rike tyrkere. I Den forbindelse besøkte han ofte hjemmene til de rike muslimene.
Doukas var en vakker ung mann, og hustruen til en av hans kunder ble forelsket ham. Hun gjorde tilnærmelser, men Doukas skjønte hvilke farer dette medførte, så han valgte å ignorere dem. Han bestemte seg for å aldri besøke dette huset igjen.
Men en dag dukket kvinnen opp i hans butikk og sa: «Unge mann, hør på meg, kom til mitt hus som før og vær ikke redd. Min mann er i hæren, og ingen vet om han kommer tilbake eller ikke. Hvis du ønsker å fornekte din tro, vil jeg gifte meg med deg. Hvis det viser seg at min mann kommer hjem, vil du likevel ha den fremste stillingen i mitt palass. Men hvis du ikke ønsker å bli muslim, fortsett å være en ortodoks kristen. Bare kom og gjør som jeg sier». Men hennes siste ord var: «Men hvis du ikke kommer, så vit at da vil du miste livet».
Men Doukas var svært glad i Jesus Kristus og hadde ingen planer om å bli muslim. Kvinnen sendte ham beskjeder, men han ignorerte dem og sendte ingen svar. Dette gjorde henne rasende og hun ønsket ham død. Til slutt la hun inn en offisiell klage mot ham og sa til vesiren: «Jeg har en skredder som syr klær for mitt palass, og jeg sendte bud på ham om å komme til mitt palass for å gi ham noen klær å sy. Han kom og snakket til meg og brukte upassende og usømmelig språk, som jeg er alt for skamfull til å gjenta. Det var derfor jeg fikk ham slått, og så dro han».
Vesiren lovte å gjøre som hun ønsket, for han visste at hun var gift med en høyt rangert tjenestemann. Han spurte hva hun ønsket at det skulle gjøres med Doukas. Hun svarte at hun ønsket at han skulle konvertere til den muslimske tro eller bli kastet på en seng med jernpigger.
Først sendte vesiren en sumbashi for å bringe Doukas for ham. Han prøvde med smiger og løfter for å få Doukas til å avsverge den kristne religion og gå over til islam, men Doukas ville ikke høre. Han fikk da beskjed om at det enten var konvertering eller sengen med jernpigger. Men ikke en gang utsikten til en slik fryktelig død beveget Doukas, og derfor ble han dømt til døden.
Han fikk en grusom henrettelse. Han ble kuttet i biter mens han levde, samtidig som skinnet ble flådd av ham. Deretter ble han kastet på den omtalte jernsengen, og slik døde han. Det skjedde den 24. april 1564 og hans minnedag er dødsdagen 24. april.
Kilder: Vaporis, Infocatho - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 2. mai 2014