Den hellige Drithelm av Melrose (d. ~700)

Den hellige Drithelm (Drythelm) ble født på 600-tallet i Cunningham, nå i Ayrshire i Skottland, men da i Northumbria i Nord-England. Han var en gift legmann som levde et dydig liv i Cunningham og var overhode for en gudfryktig familie. Omkring 693 ble han syk, og en kveld døde han også tilsynelatende, men få timer senere våknet han til live igjen. De sørgende flyktet i skrekk, men han dro for å be i landsbykirken til daggry. Deretter delte han sin formue i tre, ga en tredjedel til sin hustru, en tredjedel til sønner og en tredjedel til de fattige. Grunnen til denne forandringen i livet var en visjon om livet etter døden som han hadde sett. Fulgt av en himmelsk omviser ble han vist sjeler som ble pint i helvete med vekselvis ekstrem varme og ekstrem kulde, andre sjeler var i skjærsilden, andre i paradis, og til slutt fikk han et glimt av himmelen, hvor han ikke fikk komme inn.

Drithelm dro til kong Aldfrid (Aldfrith) av Northumbria (685-704) og fortalte sin historie til ham. På kongens ønske fikk han tonsuren og ble opptatt i klosteret Melrose (Maelros) rett ved grensen til Skottland av den hellige abbed Ethelwald, som senere ble biskop av Lindisfarne. Resten av livet bodde Drithelm som munk i en celle ved klosteret, og han sto ofte i det kalde vannet i elven Tweed og resiterte salmer, selv når det var is i elven. Hvis noen sa til ham at det var fantastisk at han kunne tåle slik kulde, svarte han: «Jeg har sett verre kulde». Hvis noen spurte hvordan han kunne utstå slike lidelser som han gjorde, svarte han: «Jeg har sett verre lidelser». Han omvendte mange ved sine ord og sitt eksempel. Drithelm fortalte også sin historie til en irsk munk ved navn Haemgisl (Æmgilus). Drithelm døde rundt år 700.

Den hellige Beda den Ærverdige hadde hørt historien av Drithelms visjon av Haemgisl, og hans detaljerte fortelling er den eneste kilde av autentisk informasjon om ham. Bedas forsikringer om kvaliteten i Drithelms liv og død er grunnen til at han regnes blant helgenene. Den salige Alkuin av York nevner Drithelm i sitt dikt om helgenene fra York, Challoner har ham med i sin Memorial of British Piety, men ingen spor er blitt funnet av en formell kult. Hans minnedag er 1. september, men 17. august nevnes også.

Hans visjon var det første eksemplet i sitt slag i engelsk litteratur, og den bidro med sikkerhet til populariteten for Bedas Kirkehistorie, Historia Ecclesiastica gentis Anglorum (731), både i England og på kontinentet. Drithelm kan betraktes som en fjern forløper for Dantes La Divina Commedia rundt 600 år senere, og det er verdt å merke seg at en slik fortelling om variasjonen i livet etter døden kan finnes i det angelsaksiske England sent på 600-tallet. Les Bedas fortelling om visjonen (på engelsk).