Hopp til hovedinnhold
Minnedag:
Skytshelgen for gjetere; mot brokk, galle- og nyrestein

Den hellige Drogo (fr: Drogon, Dreux, Druon) ble født rundt 1118 i landsbyen Epinoy i Artois  i det nordøstre Frankrike, en mil fra Cambrai (i dag Carvin-Épinoy i Pas-de-Calais). Han kom fra en adelig flamsk familie. Hans far døde før han ble født og moren døde da hun fødte ham, slik at han måtte skjæres ut av henne. Da Drogo vokste opp og fikk vite at morens liv hadde blitt ofret for å redde ham, skal han ha bebreidet seg selv for hennes død og ha lidd av dyp skyldfølelse og depresjon. Men han lærte seg gradvis å stole på Guds barmhjertighet.

Som attenåring begynte Drogo et liv viet til botsvalfarter. Dette bidro til å kurere hans tidligere selvbeskuelse, og som tyveåring oppga han hus og arv og ga en del av det han eide til de fattige og resten til sine slektninger. Deretter slo han seg ned i Sebourg/Seburg i grevskapet Hainaut/Henegouwen (Hennegau; lat: Hannonia; eng: Hainault) nær Valenciennes i Nordøst-Frankrike. Der leide han ut sin arbeidskraft som gjeter til en from matrone, Elisabeth de la Haire, for å kunne finne ensomhet og anledning til bønn. Han fikk ry for hellighet og bilokasjon – folk hevdet å se ham være til stede i messen samtidig som han var ute på markene med sauene. Dette førte til et lokalt uttrykk: «Siden jeg ikke er St. Drogo, kan jeg ikke være to steder på en gang».

Etter rundt seks år var han blitt så berømt og oppsøkt at han rømte. Da tok han igjen opp sine reiser, og han hadde vært på ni pilegrimsferder til Roma da han fikk alvorlig brokk, noe som gjorde at han måtte gi opp reisevirksomheten. Da murte han seg inne i en celle ved siden av kirken i Sebourg. Der tilbrakte han de siste førti årene av sitt liv, overlevde på byggbrød med lut og vann og hadde store smerter. I henhold til tradisjonen ble en del av kirken og hans celle ved en anledning ødelagt av brann, men Drogo nektet å flytte, og etterpå ble han funnet uskadd på kne i asken.

Drogo døde i sin celle i 1189 (eller 16. april 1186), 71 år gammel. En lokal kult startet umiddelbart, og hans grav i kirken Saint-Martin i Sebourg ble et valfartsmål. Hans minnedag i Martyrologium Romanum er 16. april. En kort biografi ble skrevet i 1320, men den inneholder mange legendariske elementer. Ifølge bollandisten regnes han som skytshelgen mot nyre- og gallestein (contra calculum).

Kilder: Attwater/Cumming, Butler (IV), Benedictines, Delaney, Bunson, KIR, CSO, Patron Saints SQPN, Infocatho, Heiligenlexikon. santiebeati.it, zeno.org, nominis.cef.fr - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 13. desember 1997