Den hellige Drostan av Glenesk (d. ~610)

Den hellige Drostan (Drustan, Dustan, Throstan, Drust, Trust; lat: Drostanus, Drastanus) eller Drostán mac Coscreig ble født på 500-tallet i Irland. Han kan ha vært medlem av den kongelige familien Cosgrach. Alt som er kjent om ham, finnes i det gamle Aberdeen-breviaret Breviarium Aberdonense, en samling fortellinger om skotske helgener, samlet av biskop William Elphinstone og første gang utgitt rundt 1509, og i The Book of Deir, et evangeliemanuskript fra 800-tallet som i dag er i universitetsbiblioteket i Cambridge, men de to kildene er ikke alltid i overensstemmelse med hverandre. Det er mulig at hans livshistorie i Breviarium Aberdonense er en blanding av biografiene til to forskjellige legendariske munker, en fra Buchan eller Aberdour og en fra grevskapet Angus eller Forfarshire.

Drostan ble i tidlig alder betrodd til den hellige Kolumba (ifølge noen kilder hans onkel), som lærte ham opp og ga ham munkedrakten. Han fulgte Kolumba da han rundt 575 (i alle fall i den siste fjerdedelen av 500-tallet) besøkte Aberdour i Buchan (nordre Aberdeenshire) i Skottland. Den piktiske herskeren (mormaer) [mormaor] i området ga dem stedet Deir [Deer] ved Peterhead i Aberdeenshire, etter at misjonærene hadde fridd hans sønn fra en alvorlig sykdom gjennom bønn. Der grunnla de et kloster. Det første klosteret av grove tømmerhytter sto ved bukten i elven Ugie bak den nåværende sognekirken i landsbyen Old Deer.

Deer har lenge vært den vanligste stavemåten, men Deir er det vanlige i de eldste skriftene. En tradisjon sier at navnet kommer fra De a'r', en sammentrekning av De adhra – «tilbedelsen av Gud». Dair eller Daire på gammelgælisk og irsk betyr eik, og siden området på 500-tallet var dekket av eikeskog, er det mulig at navnet ganske enkelt betyr «eikeskog». En mye mer romantisk legende, og den de fleste foretrekker å akseptere, sier at navnet kommer fra Deira eller Deara, gælisk for «tårer». Det heter at Kolumba så en tåre på nevøen Drostans kinn da han tok farvel og erklærte: «Dette skal bli kjent som tårenes sted» – det er Deir.

Etter kort tid gjenopptok Kolumba sine misjonsreiser og dro tilbake til Iona, og han etterlot Drostan som den første abbeden i klosteret. Dette ble et viktig senter for grunnleggelsen av kirker på begge sider av Moray Firth. Men siden klosteret lå langt av sted i det fiendtlige pikterlandet, er det høyst usannsynlig at det ble grunnlagt av Kolumba. Drostan regnes som en av Skottlands apostler.

Da abbeden i Dalcongaile (Dalcongail, Dalquhongal, Dalquhongale) (Holywood) i Dumfries and Galloway døde noen år senere, ble Drostan valgt til å etterfølge ham. Senere følte han et kall til en større ensomhet og dro til Glenesk (Glen Esk) i Angus og bodde der som eneboer, og at han tiltrakk seg disipler på grunn av sin hellighet og godhet mot de fattige. Mirakler ble tilskrevet hans forbønn mens han fortsatt var i live, blant annet ga han synet tilbake til den blinde presten Symon.

Drostan døde rundt 610 (rundt 606) nær Glenesk i Angus, men hans disipler bar hans legeme over fjellene tilbake til Aberdour og han ble gravlagt i en steinsarkofag i den gamle klosterkirken i Deir. Legenden bekreftes av at sognet Aberdour æret Drostan som sin skytshelgen. I senere år hadde normannerne lite sympati med de keltiske institusjonene, så vi finner at jarlen av Buchan i 1219 grunnla cistercienserklosteret New Deer rundt tre kilometer vest for Kolumbas grunnleggelse. Han ga det nye klosteret en del av jorden til Old Deer, mens resten gikk til å vedlikeholde en sognekirke. Klosteret Old Deer hadde blitt fraflyttet og forfalt. Cisterciensermunkene ble værende der til reformasjonen.

Drostan kalles av den hellige Oengus («the Culdee») (Aengus) av Clonenagh i hans martyrologium Félire eller Festilogium (Félire Óengusso), for Trustus cona thriur, som betyr «Drostan med hans tre [disipler]», som var de hellige Colm (Colman), Medan og Fergus. For i en helt annen versjon av historien var Drostan sønn av fyrsten av Demetia (Demetae) i det sørlige Wales. Hans yngre søster var mor til Aedhan, som ble kronet til konge for det irske kongeriket Dalriada i Skottland av Kolumba, mot folkets vilje, skotsk lov og skikk samt rettighetene til Duncan (Donnchad), sønn av den forrige kongen. Det har ikke vært mulig å finne ut hvilken britisk eller piktisk skole han fikk sin opplæring ved, to men han ble munk, kanskje for å slippe unna familien, og han reiste til Aberdour rundt 500 eller rundt 520. Han hadde tre disipler, Colm (Colman), Medan og Fergus. Colm kan ha vært Kolumba (Columcille) i denne versjonen, men Kolumba vil ikke ha vært i stand til å snakke det lokale språket.

Innflytelsen fra misjonssenteret i Deir var enorm, og det kan argumenteres med at det var mennene der som fikk kristendommen fast etablert i det nordøstre Skottland, som først hadde blitt misjonert av den hellige Ninian (ca 360-ca 432) i Methlick (gælisk: Maothulach) i distriktet Gordon i Aberdeenshire. Ikke bare var deres innflytelse følt på sørbredden av Moray Firth, men uten tvil brakte skip fra Aberdour Drostans innflytelse til Caithness. Klosteret hadde også en søstergrunnleggelse i Turriff. Deres innflytelse på stammene Taizaloi og Ce i nordøst vises gjennom antallet kirkededikasjoner til denne gruppen helgener.

Drostan ble helligkåret ved at hans kult ble stadfestet den 11. juli 1898 (gruppen «Adomnán av Iona og hans atten skotske ledsagere») av pave Leo XIII (1878-1903). Hans minnedag er 11. juli, mens Aberdeen-breviaret feirer ham den 15. desember. Han feires i bispedømmene Aberdeen og Argyll and the Isles. Det er flere dedikasjoner til Drostan i det nordøstlige Skottland. Den gamle kirken i Aberdour hevder å ha hans relikvier, og St. Drostans kilde er like i nærheten. En kuriositet er at i Aberdour, i nærheten av den kilden hvor den hellige døpte (nå tørket inn), er det i dag et berømt whiskydestilleri.