Den hellige Dunchad (Dunchadh, Dumhade, Dumhaid; lat: Dunchadus) ble født en gang på 600-tallet i Irland. Han kom fra familien til Conall Gulban. Han ble munk og senere abbed i Killochuir i det sørøstre Ulster. I 710 ble han abbed for klosteret på øya Iona i De indre Hebridene på vestkysten av Skottland. Øya het opprinnelig Hy, men fikk senere navnet Iona etter den hellige Kolumba (= due på latin; hebr: iona). Dette embetet hadde han resten av livet.
Den hellige munken Egbert reiste til Iona i 716, og der bodde han de siste tretten år av sitt liv. Han lyktes der den hellige Adomnán hadde mislyktes i å overtale Dunchad og kommuniteten på Iona til å akseptere de romerske skikkene for tonsur og beregningsmåten for påsken. For den hellige Beda den Ærverdige var dette det endelige tegnet på enhet fra uensartethet som var hovedtemaet i hans Kirkehistorie, Historia Ecclesiastica gentis Anglorum (731). Samme dag som Egbert døde på Iona den 24. april 729, feiret munkene der for første gang påske på samme dag som resten av den vestlige Kirken.
Men da var Dunchad for lengst borte. Han døde den 24. mars 716 (eller 717) på Iona. Hans minnedag er vanligvis dødsdagen 24. mars, men i Donegal ble han feiret den 25. mai. Dunchad er skytshelgen for Killclocair i bispedømmet Armagh. Han var skytshelgen for sjøfolk i Irland.
Kilder: Farmer, Benedictines, Bunson, KIR, CSO, celt-saints, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 2. mai 2014