Etter mange år med monastisk strev ble han et utvalgt redskap for Ånden og ble ordinert til den hellige prestestand. Han levde i noen år i eremittklosteret (sketen) St Laurentius i distriktet Civoul de Sus. Der utførte han sine monastiske plikter om dagen, mens han om natten våket, ba og vevde kurver. Han mottok Det store skjema (den høyeste munkegraden) og det nye navnet Daniel (Daniil) (igjen samme forbokstav). Han fikk velsignelse fra sin hegumen (abbed) til å leve i villmarken i ensomhet, hvor han viet seg til åndelig strev. Rundt 1450 levde han nær klosteret Neamts ved den lille elven Secu i fjorten år. Med tiden oppdaget mange hvor han levde og kom for å besøke ham. Han lengtet imidlertid etter ensomhet, så derfor flyttet han til det nordre Moldavia og hogg seg ut en celle i en klippe nær den lille elven Putna. Ved siden av den hogg han ut et lite kapell for bønn.
Med tiden ble han åndelig far for den hellig fyrst Stefan III den store av Moldavia (1457-1504), som han ga råd i mange år, og på Daniels oppfordring bygde Stefan klosteret Putna nær hans celle, og det ble konsekrert i 1470.
Etter at metropolitt Theoktistos av Moldova døde i 1478, flyttet Daniel fra Putna og til et nytt sted nær elven Voronets. Der hogg han også ut en liten celle av klippen under kilden Soim («falk») og levde et Gud-behagende liv i de neste tyve årene, i stor fattigdom og kontinuerlig bønn. Han veiledet mange disipler i prinsippene for det åndelige liv, og mange av dem grunnla sine egne klostre, men han avviste å være deres hegumen. Han hadde også den gaven å kunne helbrede de syke for deres fysiske sykdommer.
Slaget ved Vaslui (også kalt slaget ved Podul Înalt eller ved Racova) ble utkjempet den 10. januar 1475 mellom fyrst Stefan III av Moldavia og den osmanske beylerbey Hadân Suleiman Pasja av Rumelia (det vil si Balkan). Slaget fant sted ved Podul Înalt («den høye broen»), nær byen Vaslui i fyrstedømmet Moldavia, hvor opptil 120 000 osmanske soldater sto mot rundt 40 000 fra Moldavia, pluss et mindre antall allierte og leiesoldater. Stefan påførte osmanerne et avgjørende nederlag, og over 40 000 skal ha falt på osmansk side. Stefan ble senere belønnet med tittelen Athleta Christi («Kristi stridsmann») av pave Sixtus IV (1471-84), som refererte til ham som Verus christiane fidei athleta («Den sanne forsvarer av den kristne tro». Stefan feiret ikke sin seier, i stedet fastet han i førti dager på vann og brød og forbød noen å tilskrive seieren til ham, i stedet insisterte han på at kreditt bare skulle gis til Herren.
Men osmanerne kom tilbake, og den 26. juli 1476 sto slaget ved Valea Albă (også kalt slaget ved Războieni eller ved Akdere) mellom Stefan III og en tyrkisk invasjonshær under personlig kommando av sultan Mehmed II. Den moldaviske hæren ble fullstendig beseiret, og tapene var store på begge sider. Etter slaget dro Stefan III for å besøke Daniel i hans celle for å spørre om han skulle overgi landet til muslimene eller ikke. Daniel sa at han ikke skulle overgi seg, for han ville snart vinne en avgjørende seier. Daniel sa også til ham at etter at han hadde reddet nasjonen, skulle Stefan bygge klosteret Voronets med en kirke til ære for den hellige martyren Georg. Stefan hadde tro på Daniels profeti, så han trakk seg tilbake til den nordvestlige delen av Moldavia og begynte å samle en ny hær. Imens kunne osmanene ikke erobre noen av de større moldaviske støttepunktene og ble stadig forstyrret av moldaviske angrep i liten skala. Snart sto de også overfor hungersnød, og situasjonen ble enda verre ved at det brøt ut pest. I mellomtiden ble anti-osmanske styrker samlet i Transilvania under Stefan V Báthorys kommando, assistert av Stefans fetter Vlad III Dracula. Konfrontert med denne hæren og med Stefans motangrep trakk osmanerne seg tilbake fra Moldavia i august 1476.
I 1488, da han var over åtti år gammel, dro Daniel for å bo i selve klosteret Voronets, hvor han ble valgt til hegumen. Hans askese var streng og hans mystiske liv som hesychast var intenst. Han hadde også undergjørende evner og var klok og clairvoyant. Mennesker fra fjern og nær besøkte ham og søkte hans åndelige råd eller for å bekjenne sine synder.
Daniel døde i 1496, rundt nitti år gammel, og han ble gravlagt i klosteret Voronets, hvor folk fortsatte å ære hans grav. Daniel ble helligkåret (glorifisert) av synoden i den rumensk-ortodokse kirke i 1992. Hans minnedag er 18. desember. Han kalles også den hellige Daniel Hesychasten. Hans relikvier oppbevares i klosteret Voronets
Klosteret Voronets ligger i dag i byen Gura Humorului i distriktet Suceava i det nordøstre Romania. Dette er sør i den historiske regionen Bukovina i det historiske fyrstedømmet Moldavia.)
Kilder: Infocatho, en.wikipedia.org, oca.org, orthodoxwiki.org, nominis.cef.fr - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 6. september 2013